Comala
| Comala | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Mexico | ||||
| Delstat | Colima | ||||
| Grunnlagt | 1550-årene (byen) 1856 (kommunen) | ||||
| Adm. senter | Comala | ||||
| Postnummer | 28450 | ||||
| Retningsnummer | 312 | ||||
| Areal | 254 km² | ||||
| Befolkning | 20 888 (2010) | ||||
| Bef.tetthet | 82,24 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 600 meter | ||||
| Nettside | www | ||||
 Comala 19°19′24″N 103°45′32″V | |||||
Comala er en landsby og en kommune i den meksikanske delstaten Colima. Landsbyen hadde 9 442 innbyggere i 2010, mens hele kommunen hadde 20 888.[1]
Kommunen grenser til Zapotitlán i nord, Cuauhtémoc og Minatitlán i vest, og Villa de Álvarez i sør og i øst.
Navnet er en avledning av comal, navnet på en type stekepanne brukt av urbefolkingen bl.a. til å steke tortillalomper.
Historie[rediger | rediger kilde]
Eldste spor etter mennesker i området er rundt 3000 år gamle. Området har bevis på Olmec, Nahua, Toltec og Chichimeca beboelse eller innflytelse. Men etter 1100-tallet var den dominerende kulturen her Purépecha-kulturen helt til spanjolene kom. Byen Comala har før-spanske røtter. Første europeer som ankom området var Bartolomé López i 1527.[2] Området ble evangelisert av fransiskanerne, og de etablerte kapellet i Ajuchitlán.[2] I 1554 ble landsbyene Comala, Suchitlán og Zacualpan offisielt etablert under spansk styre. I 1815 ble det en semi-autonom urfolk-republikk med sin egen guvernør. Det ble en kommune i 1820 med Cayetano Pizarro som den første ordføreren under spansk lov, og igjen i 1857 under det årets grunnlov. Det har bevart denne politiske organisasjonen til i dag. [2]
I 1883 etablerte en tysk forretningsmann ved navn Arnold Vogel den første kaffeplantasjen i kommunen. Denne plantasjen stimulerte landbruks- og industriutvikling i området.[2] Det første elektriske anlegget i delstaten Colima kalt El Remate ble bygget i 1906, og leverte strøm til Comala, Colima og Villa de Alvarez.[2]
En toglinje som fra Colima by via Comala til Cerro Grande ved kysten åpnet i 1910.[2]
I 1961 bestemte byen seg for å male seg hvit som en måte å skille seg fra de omkringliggende samfunnene.[3] I dag er det fylt med strukturer med hvite vegger og røde tegltak.[3] Det historiske sentrum av byen ble erklært som en historisk monumentsone ved presidentdekret i 1988. [2] Comala fikk status som «Pueblo Mágico» i 2002 på grunn av arkitekturen og tradisjonene landsbyen har å by på.
Byen i dag[rediger | rediger kilde]
De største næringene i kommunen er landbruk og turisme. Byen har også stor produksjon av ponche, en alkoholholdig drikk med mange forskjellige smaker.
Juan Rulfos roman Pedro Páramo refererer til Comala.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ INEGI – Censo de Población y Vivienda 2010
- ^ a b c d e f g «Enciclopedia de los Municipios de México Colima». Mexico: Instituto Nacional para el Federalismo y el Desarrollo Municipal and Gobierno del Estado de Colima. Arkivert fra originalen 22. juli 2011. Besøkt 02.02.2022.
- ^ a b Oscar Navarro Cort. «Comala (Colima)». Mexico Desconocido magazine. Besøkt 02.02.2022.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Comala – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Kommunens hjemmeside
- Comala hos Pueblos México
