Cleo fra 5 til 7

Cleo fra 5 til 7
orig. Cléo de 5 à 7
	Generell informasjon
Sjanger	Drama
Utgivelsesår	1962
Prod.land	Frankrike
Lengde	1 t. 33 min.
Språk	Fransk
	Bak kamera
Regi	Agnès Varda
Manusforfatter	Agnès Varda
Musikk	Michel Legrand
	Eksterne lenker
	IMDb

Cleo fra 5 til 7^[1] (originaltittel: Cléo de 5 à 7) er en fransk dramafilm fra 1962, regissert og skrevet av Agnès Varda.

Handling[rediger | rediger kilde]

Sangerinne Cléo Victoire er en hypokonder og leser tarotkort sammen med en spåkone, som forteller henne at det finnes en ond kraft i livet til Cléo. Hun ser også et møte med en snakkesalig ung mann i fremtiden hennes. Spåkonen trekker deretter kortet for hengt mann, noe som betyr at en forandring til det verre i Cléos liv er i ferd med å skje, og spør om hun er syk - noe Cléo bekrefter. Hun fortsetter deretter med å trekke dødskortet. Selv om spåkonen understreker at dødskortet også kan bety en dyp endring i personens liv, tror Cléo at hun er dødsdømt. Hun ber spåkonen lese håndflaten hennes, men spåkonen avviser denne forespørselen. Fortvilet over besøket til spåkonen, møter Cléo hushjelpen sin, Angèle, på en kafé og forteller om resultatet av tarot-kortlesingen. Hun påstår at hvis det er kreft, vil hun heller begå selvmord i stedet for å leve med denne sykdommen.

Cléo gråter, og eieren av kafeen gir henne en kopp kaffe for å roe seg ned. Cléo kjøper en svart pelslue, til tross for at Angèle stadig minnet henne på at det er sommer. Cléo vil ha hatten på seg hjemme. Men den overtroiske Angèle minner henne på at det er tirsdag, og det er uflaks å ha på seg nye klesplagg på en tirsdag. De får derfor butikk-eieren til å sende hatten til Cléos hjem, og Cléo og Angèle tar en drosje hjem. Mot slutten av drosje-turen blir Cléo kvalm, og tror at dette er på grunn av sykdommen hennes. I tillegg har hun problemer med kjæresten hennes, en veldig travel mann, som har alt for dårlig tid å reise på ferie sammen med henne.