Christian de Werenskiold
| Christian de Werenskiold | |||
|---|---|---|---|
 avfotografering av oljemaleri, Norsk portrettarkiv, Riksantikvaren | |||
| Død | 1727 | ||
| Beskjeftigelse | Kanselliråd | ||
| Far | Werner Nielsen | ||
| Søsken | Niels Werenskiold Jens Wernersen Werenskiold | ||
| Barn | Hellehuus de Werenskiold | ||
| Nasjonalitet | Danmark-Norge | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Christian Wernersen de Werenskiold til Trosvig (også Wærnschiold) (ca. 1671–1727) var en norskfødt adelsmann og kunstsamler.
Han var den nest eldste sønn av Werner Nielsen og Helvig Christensdatter (d. 1692). Han hadde utpreget kunstneriske interesser, var en skjønnånd og livsnyter som levde uten bekymringer på sin arvede formue.[1] Han arvet gården Trosvig (Trosvik) etter faren, og da boet var gjort opp i 1697, la han ut på lengre utenlandsreise sammen med sine brødre.
I 1703 giftet han seg på Bragernæs med assistentsråd Niels Olufsen Mechlenburg (d. 1715) og Helle Huus' datter Kirstine Cathrine de Mechlenburg. Hun døde i barsel allerede i 1707, og ektemannen var utrøstelig. For å komme seg etter tapet, forpaktet han bort jordegodset, sendte datteren Hellehuus til broren Niels og la ut på en reise i Europa. Veien gikk om Stockholm, København, Hamburg, Berlin, London og Paris. Omsider endte han i Italia, hvor han oppholdt seg i Roma og Venezia. Her omgikkes han landets fremste familier og var god til å bruke penger. Hans dattersønn, Werner Nicolay de Seue, forteller at bestefaren gjorde lykke i Paris med sitt vakre ytre. Her skal kvinnene ha kaldt ham le beau Norvégien.[2]
Kunstsamler[rediger | rediger kilde]
Han gjorde store innkjøp av kunst, som han brakte med seg da han reiste hjem i 1717. Samme år søkte han (sammen med broren Jens) og fikk innviliget adelsskap. Inspirert av utelandsreisen, anla han et parkanlegg med grotter, springvann, statuer og hengende haver.[3] Dessverre rakk han ikke å fullføre verket, da han i 1727 plutselig ble syk og døde. Da boet ble gjort opp, var det insolvent og dermed lite igjen til de to overlevende barna Hellehuus (d. 1771) og Mathias (d. 1723).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Østby, Leif (1988). Østfold i billedkunsten. Valdisholm Forlag. s. 42. ISBN 8274120094.
- ^ Werenskjold, Rolf (1999). Slekten Werenskiold - Wærnschiold. Volda: R.F. Werenskjold. s. 31-34. ISBN 8292090002.
- ^ Poppe, Svenn (2000). Byvandringer. Fredrik forl. s. 109. ISBN 8292091017.