Christian Thaulow

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Christian Thaulow
Christian Thaulow (crop) (FA-0035-HI-I-790 01 1).jpg
Foto: Frederik Hilfling-Rasmussen/NTNU Universitetsbiblioteket
Født25. mars 1864
Trondhjem
Død12. september 1930 (66 år)
Trondhjem
Gravlagt Domkirkegården
Utdannet ved Det Kongelige Frederiks Universitet
Beskjeftigelse Politiker, handelsmann
Parti Høyre
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1906), Kroneordenen (1906), Kroningsmedaljen 1906 (1906)
Trondhjem ordfører
1. januar 1905–31. desember 1907
ForgjengerHans Bauck
EtterfølgerAndreas Berg

Christian Thaulow (født 25. mars 1864 i Trondhjem, død 12. september 1930 samme sted) var en norsk kjøpmann og politiker (H). Han var Trondhjem bys ordfører fra 1905 til 1907.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Thaulowgården i Ravnkloa som sønn av Hans Henrik Thaulow og Ulrikke Eleonore Steffens Jenssen. Morfaren var brukseier og ordfører i Strinda Lauritz Dorenfeldt Jenssen, og morbroren var brukseier Lauritz Jenssen. Selv var han oppkalt etter sin farfar med samme navn, som grunnla grossistfirmaet Chr. Thaulow & Søn i 1831. Firmaet var på Christian Thaulow den yngres tid det ledende nordenfjells innen jern, stål og andre metaller, bygningsartikler og jernvarer. Da faren døde i 1889, ble firmaet drevet for regning av moren, men under bestyrelse av Christian Thaulow. Han ble firmaets eneeier da moren døde i 1898, og ledet det frem til sin død.[1][2]

Ravnkloa, ukjent datering. Til høyre Thaulowgården og Thaulows brygge.

Han tok artium ved reallinjen ved Trondhjems katedralskole i 1883 og hospiterte ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt, ettersom han fattet sterk interesse for naturvitenskap, især zoologi, men begynte senere å studere medisin. Etter råd fra en slektning som var stipendiat i jus, byttet han studium, og tok juridisk embedseksamen i 1887.[1]

Han påtok seg en rekke offentlige og private verv, så som formann i Trondhjems Handelsstands Forening i 1898, 1903–1904 og 1909–1912,[3] medlem av børs- og handelskomiteen ved Trondhjems Børs,[4] styreformann ved Trondhjems Handelsgymnasium, medlem av representantskapet i Norges Bank og styremedlem i Trondhjems Historiske Forening fra starten i 1897. Han sørget for å utgi farfarens store personalhistoriske verk med rundt 1 300 biografier fra Trondhjem på 1700- og 1800-tallet.[2][5]

Thaulow var medlem av Trondhjem bystyre fra 1897 til 1922 og byens ordfører fra 1905 til 1907. Varaordførere var advokat Odd Klingenberg og banksjef Knut Julius Sønderaal. Thaulow var varamann til Stortinget fra kjøpstedene Trondhjem og Levanger, og møtte i 1906 for avdøde Otto Christian Hiorth.[2][6]

Han giftet seg i 1890 med Julie Augusta Wefring, datter av sogneprest i Vår Frue kirke Mads Iver Wefring og Hilda Grimelund, og søster av sykehusdirektør, stortingsmann og statsråd Karl Wilhelm Wefring. De fikk seks barn.[1][7] Deres eneste sønn, som også het Christian Thaulow, overtok ledelsen i firmaet etter at faren døde etter en tids sykeleie i 1930.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Etter kong Haakon VII og dronning Mauds kroning i Nidarosdomen i 1906 ble ordfører Thaulow utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for allmennyttig virksomhet» og tildelt Kroningsmedaljen 1906 av 1. klasse. Thaulow ble også ridder av 2. klasse av den prøyssiske Kroneordenen dette året.[1][8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Studenterne fra 1883. Biografiske meddelelser samlede i anledning af deres 25-aars studenterjubilæum. Kristiania. 1908. s. 388–390. 
  2. ^ a b c Mathiesen, Henrik (1920). Trondhjems ordførere og viceordførere 1837 til 1919. Trondhjem. s. 69–70. 
  3. ^ Schmidt, Olaus (1922). Trondhjems Handelsstands Forening 1912–1922. Trondhjem. 
  4. ^ Schmidt, Olaus (1919). Trondhjems Børs 3. januar 1820–3. januar 1920. Trondhjem. s. 36. 
  5. ^ Steenstrup, Hjalmar (red.) (1930). Hvem er Hvem?. Oslo: Aschehoug. s. 418. 
  6. ^ Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 1, del 2: Biografier L–Ø samt tillæg. Kristiania. s. 881. 
  7. ^ Grimelund/Wefring-slekten. Oslo. 1998. s. 37ff. 
  8. ^ Amundsen, O. Delphin (1947). Den kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947. Utgitt av Ordenskanselliet. Oslo: Grøndahl & Søn. s. 351.