Charles Taylor (mekaniker)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Charles Taylor
Charlietaylor.jpg
Født24. mai 1868
Cerro Gordo
Død30. januar 1956 (87 år)
California
Gravlagt Valhalla Memorial Park Cemetery
Beskjeftigelse Ingeniør, oppfinner
Nasjonalitet USA
Utmerkelser National Aviation Hall of Fame

Charles Edward Taylor (født 24. mai 1868, død 30. januar 1956) var en amerikansk oppfinner, mekaniker og maskinist. Han bygde den første motor som ble brukt av brødrene Wright og var en viktig bidragsyter til å bygge og vedlikeholde tidlige Wright motorer og fly.[1][2]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Charlie ble født i en tømmerhytte 24. mai 1868, i Cerro Gordo, Illinois til Stephen William Taylor og Mary Jane Germain.[1] Taylor arbeidet som bokbinder i Nebraska State Journal i en alder av 12 år, men ble senere verktøymaker, og 24 år gammel møtte han, og giftet seg med Henrietta Webbert som var fra Dayton, Ohio. De fikk et barn og flyttet til Dayton hvor utsiktene til arbeid var bedre. Han ble hyret av Stoddard Manufacturing Co. til å bygge landbruksmaskiner og sykler. Men da brødrene Wright begynte å leie lokale fra hans kones onkel til sitt sykkelversted begynte han å arbeide for brødrene. I utgangspunktet var Taylor hyret for å reparere sykler, men i økende grad tok han over driften av sykkelverkstedet slik at brødrene Wright fikk mer tid på sine sysler med å bygge fly. I 1902 stolte de nok på ham, slik at han kunne drive virksomheten i deres fravær da de reiste til Kitty Hawk i Nord-Carolina for å eksperimentere med seilfly.

Da det ble klart at en «fra hylla-motor» med nødvendig kraft i forhold til vekt ikke var tilgjengelig i USA for deres første motordrevne Flyer ble Taylor satt på jobben. Han konstruerte og bygde en aluminium-kobber vannavkjølt motor på bare seks uker basert på grove skisser fra Wrights. Det var en motor i støpt aluminium. Motorblokken med veivaksel veide bare 69 kg og ble støpt, enten ved Miami Brass Foundry eller Buckeye and Iron Brass Works i nærheten av Dayton, Ohio. Wrights hadde behov for en motor med minst 8 hestekrefter. Motoren som Taylor bygde produserte 12.

I 1908 hjalp Taylor Orville med å bygge og forberede den «Militære Flyer» for demonstrasjon for den amerikanske hæren på Fort Myer, Virginia. Den 17. september krasjet flyet på grunn av en ødelagt propell, Orville ble alvorlig skadet og hans passasjer, løytnant Thomas Selfridge ble drept. Taylor var blant de første til å nå ulykken. Han hjalp til med å løfte Selfridge ut av vraket, så løsnet han på Orvilles slips og åpnet sin skjorte før en lege i menneskemengden presset seg frem til åstedet. Orville og Selfridge ble båret bort på bårer. Etter det,

«...Charlie leaned against an upended wing of the wrecked Flyer, buried his face in his arms, and sobbed. A newspaperman tried to comfort him, but he was past comforting until Dr. Watters assured him that the chances for Orville's recovery were good. Then he pulled himself together and took charge of carting the wrecked Flyer back to its shed.»[3]

Planene hadde vært at både Taylor og løytnant George Sweet skulle fått sin første flytur med Orville den dagen, men begge ble byttet ut for å imøtekomme Selfridge som måtte forlate byen for å reise til Missouri. Til tross for denne ulykken ønsket Taylor å bli pilot og spurte Wilbur og Orville om de kunne undervise ham.

Senere virksomhet[rediger | rediger kilde]

Charlie og Wilbur monterer en kano på en ny Flyer ved Governor's Island New York

I september 1909 ledsaget Taylor Wilbur med en ny Modell Flyer til Governor's Island, New York. Wilbur skulle gjennomføre flyvninger for å delta i Hudson-Fulton Celebration for å feire Henry Hudsons oppdagelse av Hudson River. De skulle viser flyet til millioner av innbyggere i New York, et utstillingsvindu for ny teknologi i praktisk flyging. Charlie hjalp Wilbur, selv om han ikke fly med ham. Charlie sørget for at motoren fungerte perfekt til de vågale og farlige flyvninger over vannet. De installerte også en vanntett kano under Flyers vinge for oppdrift, bare i tilfelle av en nødlanding i Hudson River.

Taylor ble en ledende mekaniker i Wrightselskapet da det ble dannet i 1909. Da Calbraith Perry Rodgers fløy fra Long Island til California i 1911 i sitt nyinnkjøpte Wright fly, betalte han Taylor 70 dollar uken (en stor sum på den tiden) for å være med som hans mekaniker. Taylor fulgt flyningen med tog, ofte kom han før Rodgers for å foreta nødvendige reparasjoner og klargjøre flyet for neste dags flyvning .[1]

Taylor jobbet for Wright-Martin Company i Dayton til 1920. Han flyttet senere til California og investert sine sparepenger i flere hundre dekar fast eiendom i nærheten the Salton Sea, men foretaket mislyktes. Han vendte tilbake til Dayton i 1936, og han og Orville hjalp Henry Ford med å planlegge og flytte og restaurere Wrights familiehjem, og et av brødrene Wright sykkelverksteder til Fords Dearborn, Michigan, heritage village om gode Amerikanere. Orville ga også Taylor en livrente på $800 i året.[1]

I 1941 Taylor tilbake til California for å finne arbeid i en fabrikk, i krigsindustrien. Han fikk et hjerteinfarkt i 1945, og var ikke lenger i stand til å arbeide. I 1955 ble hans livrente og sosiale inntekter utilstrekkelig, og han ble plassert i Los Angeles County Hospital. Da hans og hans tidligere innsats offentliggjort fikk han midler til å flytte til et privat sykehus

Han døde 30. januar1956, åtte år på dagen etter Orville, hans venn og arbeidsgiver. Taylor er gravlagt på Portal of the Folded Wings Shrine to Aviation, en luftfartens æreskirkegård i Burbank, California-.[4]

Arv og minner[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Charles Edward Taylor.
  2. ^ Charlie Taylor: Mannen Luftfart Historie Glemte Nesten, Mars 16, 2012
  3. ^ Fred Howard, "Wilbur and Orville," 1998, p.275
  4. ^ "C. E. Taylor stedt til hvile blant flypionerer".
  5. ^ "Joint Resolution hedrer Charles Edward Taylor" (PDF).