Charles Bruff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Charles M. Bruff, kjent som rettskjemiker Bruff (født 15. januar 1887 i Kristiania, død 17. oktober 1955 i Oslo) var Norges første og mellomkrigstidens fremste rettskjemiker.

Bruff var utdannet ved Chalmers tekniska Högskola i Göteborg, og var i årene 1915 til 1947 overlærer i kjemi ved Oslo Handelsgymnasium. Bruff arbeidet fra 1908 i privat praksis med rettskjemi og skriftundersøkelser. I 1921 ble han autorisert som rettskjemiker.

Han skal ha figurert som sakkyndig ca. 15 000 større og mindre kriminalsaker, på oppdrag fra politi og påtalemyndighet. Han var regnet som ekspert på å avsløre falske underskrifter.

Bruff forbindes med begrepet «de tause vitner» Bruffs forhold til politiet skaffet ham internasjonalt ry, og han ble av Den internasjonale Kriminalkommisjon utnevnt til medlem av et råd som kommisjonen skulle søke assistanse hos i kriminaltekniske spørsmål. Han kunne i så måte minne litt om en etterforsker av Scotland Yards format.

Hans selvbiografiske bok De tause vitner kom i 1949, ført i pennen i samarbeid med datiden fremste kriminalreportere Georg Svendsen og Fridtjof Knutsen.

Bruff var involvert i alle de store kriminalsaker i mellomkrigstiden. som Rustad-mordet, Køber-saken og Mary-saken