Cessna 210 Centurion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Cessna 210 Centurion
CessnaT210LCenturion01.jpg
En Cessna 210L Centurion
Informasjon
Rolle Modell 210 Centurion
Produsent Cessna Aircraft Company
Første flyvning Januar 1957
Introdusert 1957
Utfaset 1985
Antall produsert 9240
Spesifikasjoner
Lengde 8,59 m
Høyde 2,95 m
Vingespenn 11,20 m
Vingeareal 16,23
Egenvekt 1045 kg
Vekt (lastet) 1814 kg
Motorer Continental TSIO-520-R 310 hk
Topphastighet 204 knop km/t
Marsjfart 193 knop km/t

Cessna 210 Centurion er et seks-seters, en-motors småfly med inntrekkbart understell. Flyet ble produsert av Cessna Aircraft Company fra 1957 til 1985. Cessna 210 er et vanlig brukt fly i flyskoler, i selskaper som driver charter og taxiflyging, offentlige organer med transportbehov, private eiere, og det er brukt i mange militære sammenhenger både i flyvåpen og andre våpengrener.

Konstruksjon og videreutvikling[rediger | rediger kilde]

1960 modell Cessna 210 med vingestag som kun var på den første modellen.
Denne Cessna T210L viser vinge uten stag.
Cessna P210N med trykkabin har typiske små vinduer.
1967 modell Cessna 210G som er ombygget med flaperons og en spesiell ekstraform foran på vingene for å bedre ytelsene ved lave hastigheter.

De tidlige Cessna 210 (210 og 210A) hadde bare 4 seter og en Continental IO-470 motor med 260 hk. Dette var egentlig en Cessna 182 B som ble utstyrt med inntrekkbart understell, bakoverpekende hale og en ny vinge. I 1961 ble både flykroppen og vingene tegnet og bygget nytt. Flykroppen ble bredere og dypere og det ble montert et tredje vindu på begge sider bakerst. Formen og profilen på vingen ble den samme, men flaps ble bredere og fikk en ny mekanisme som skjøv dem lenger bak, slik at landingshastighet ble redusert. USAs flymyndigheter krevde at en-motors fly ikke skulle ha høyere steilehastighet uten motor og med fulle flaps enn 70 miles/time. Siden balanserorene ble kortere fra side til side, ble de noe bredere, forfra og bakover. 1964 modellen 210D fikk en 285 hk motor og to ekstra barneseter helt bakerst i kabinen.

I 1967 kom 210G modellen med vinge med kraftigere vingebjelke, og uten stag. Vingeformen var forandret slik at korden ble redusert jevnt utover vingen. I 1970 ble 210K modellen den første 6-seteren. Dette ble mulig siden de flate bladfjærene brukt i hjulunderstellet, ble skiftet ut med lengre rørformede understell. Dette plasserte hjulene lenger bak i inntrukket posisjon, og ga mer plass til de bakerste setene, som kunne få normal størrelse. I 1979 med 210N modellen fjernet man lukene som dekket de inntrukne hovedhjulene som gikk inn i små formede rom på undersiden av flykroppen. Tilleggsutstyr for noen modeller var oppblåsbare gummiflater foran på vingene som avisinsutstyr.

Tre varianter av flyet var solgt.

  • 210 med vanlig innsugingsmotor.
  • T 210 med turbo motor, og
  • P 210 med trykk-kabin.

Fortsettelsen etter utfasingen[rediger | rediger kilde]

I 1998 startet Cessna opp igjen produksjonen av tre modeller en motors fly som hadde vært ute av produksjon siden 1986:

Det var selskapets strategi at alle modellene som kom i produksjon skulle godkjennes i henhold til de såkalte FAR Part 23 kravene i stedet for de originale CAR-3 kravene. På grunn av konstruksjonen med en enkelt vingebjelke var det umulig å tilfredsstille sertifiseringskravene for Cessna 210. Dette dannet et hull i Cessnas rekke av en motors fly med høye ytelser som fort ble fylt av konkurrenter med modellene Cirrus SR22 og Columbia 400. I 2006 bekjentgjorde Cessna at det ville bli produsert et nytt fly med prototypenavnet Cessna NGP. Hensikten var at dette flyet skulle fylle hullet i modellrekken etterat Cessna 210 gikk ut av produksjon i 1986.

I november 2007 kjøpte Cessna Columbia Aircraft Company. Modellene Columbia 350 og 400 fikk nye navn, Cessna 350 og Cessna 400. Disse modellene erstattet den øvre ende av Cessnas rekke med en motors småfly.

Sertifiserte forandringer og ombygginger[rediger | rediger kilde]

Det er en lang rekke tilgjengelige og sertifiserte forandringer som kan installeres på Cessna 210.

  • Et opplegg mot korrosjon i vingebjelkene som ville øke flyets "levetid".
  • Et avisingssystem med avisingsvæske som pumpes ut mellom vingeprofilen og isen.
  • Et program med installering av skjermer i stedet for tradisjonelle instrumenter, i tillegg til en større motor, og i tillegg til mange mindre moderniseringer.
  • Et program med utskifting av motoren med en turboprop-motor.
  • Innstallering av ekstra bensintanker i vingetippene.
  • Montering av ekstra luftbremser.
  • Forandringer på dekslene til understellet.
  • Forandringer for å bedre STOL egenskapene (for kort avgang og landing).
  • Det kan installeres en lang rekke motoralternativer.

Den tidlige modellen 210B med fast understell og stag under vingene ble senere utviklet til Cessna 206 og til det 8 seters flyet Cessna 206/207.