Cao Mao

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Cao Wei i 262.

Cáo Máo (hanzi: 曹髦; 241-260), stilnavn Yànshì (彥士), formelt også kjent under hans posthume tittel Hertug av Gāoguìxiāng (高貴鄉公; Gāoguìxiāng Gōng), var den fjerde keiseren av Cao Wei-dynastiet i de tre rikers tid i Kinas historie. Han var en av sønnene til Cao Lin, som igjen var sønnen til Cao Pi, Wèis grunnlegger og Cao Caos andre sønn. Cáo Máo hadde aldri reel makt i sin regjeringsperiode, men ble dominert av Sima Yis ti sønner, Sima Shi og Sima Zhao. Máo ble beskrevet som intelligent og omhyggelig, og han gjorde gjentatte forsøk på å ta tilbake makten fra Sima-klanens regenter, men mislyktes. I 260 ble han drept i et mislykket kupp mot Zhao. Etter sin død fikk han den posthume rangen hertug i stedet for keiser.

Litteratur[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Cao Fang 
魏國皇帝
Keiser av Wèi

(254260)
Regenter:
Sima Shi (254 – 255)
Sima Zhao (255 – 260
)
Etterfølger:
 Cao Huan