Burkina Fasos historie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mossifolkets kavaleri, 1890.

Burkina Fasos historie synes å ha begynt med en spredt steinalderkultur i neolittisk tid, og Burasivilisasjonens jernalderkultur er bevitnet arkeologisk fra 300-tallet e.Kr. og fram til 1200-tallet. Landet ble først bosatt av folkeslagene bodo, lopi og gurunsi, og deretter kom angripende gurma- og mossifolk som underla seg regionen på 1300-tallet. Fra 1300- til 1600-tallet fantes en høykultur i Loropeni.

Landområdene som utgjorde Mossiriket ble et fransk protektorat i 1897 og ved 1903 hadde Frankrike underlagt seg alle andre etniske grupper i området. Landet ble kalt for Øvre Volta av franskmennene og det ble en egen koloni i 1919, deretter oppstykket og fordelt blant Niger, Sudan og Elfenbenskysten i 1932, men rekonstituert i 1947. En selvstyrt republikk innenfor Det franske samveldet ble Øvre Volta uavhengig den 5. august 1960. Den 4. august 1984 fikk landet sitt nåværende navn, Burkina Faso.

Fransk kolonistyre (1890–1960)[rediger | rediger kilde]

Uavhengighet (1960–77)[rediger | rediger kilde]

  • 1960 – Øvre Volta blir helt uavhengig stat med Maurice Yameogo som president.
  • 1966 – Yameogo blir kastet i et militærkupp, ledet av Sangoule Lamizana etter misnøye med et regjeringsprogram.
  • 1970 – Ny grunnlov blir godkjent i en folkeavstemning. Denne tillater Lamizana å forbli bed makten til 1975, når han etter planen skal erstattes i et valg. Gerard Ouedraogo blir utnevnt som statsminister.
  • 1974 – Maurice Lamizana returnerer til makten ved å kaste Ouedraogo og oppløse parlamentet.
  • 1977 – Ny flerparti-grunnlov blir fremlagt.

Militærkuppenes tid (1978–91)[rediger | rediger kilde]

  • 1978 fikk landet igjen sivilt styre, som varte to år. Maurice Lamizana blir valgt i flerpartivalget.
  • 1980Saye Zerbo leder et nytt militærkupp, og satt med makten til det neste kuppet i 1982.
  • 1982 – Zerbo blir kastet i et kupp ledet av Jean-Baptiste Ouedraogo
  • I 1983 sto blant annet den nåværende presidenten, Blaise Compaoré, bak et kupp ledet av Thomas Sankara, en kaptein i hæren.
  • 1984Øvre Volta skifter navn til Burkina Faso.
  • 1985 – Burkina Faso var i en kortvarig krig med Mali. Burkina Faso utførte en folketelling, og enkelte flyktningleire innenfor den maliske grensen ble besøkt av tellerne. Dette ble tatt ille opp, og 1. juledag 1985 brøt det ut krig mellom de to landene. Den varte bare fem dager, og kostet omkring 100 mennesker livet; de fleste var sivile som ble drept da et malisk fly bombet markedet i Ouahigouya.
  • 15. oktober 1987 ble Sankara myrdet i et kupp ledet av Blaise Compaoré.
  • 1990 – Compaoré introduserer begrensede demokratiske reformer.
  • 1991 – Compaoré gjenvelges uten opposisjon, etter en ny grunnlov.

Retur til demokrati (1991–)[rediger | rediger kilde]

  • 1992 – Compaoré sitt parti «Organisation for Popular Democracy-Labour Movement» vinner et flertall i det første flerartivalget siden 1978.
  • 1998 – Compaoré vinner en overlegen seier i presidentvalget.
  • 1999
    • En uavhengig etterforsking av dødsfallet til journalisten Norbert Zongo konkluderer med at han var et offer for politisk mord.
    • Juni – General streik pga økonomiske problemer og påståtte menneskerettighetsbrudd.
    • August – Det statlig eiede gruveselskapet Soremib offentliggjør stengingen av landets største gullgruve.
  • 2000
    • Desember – Regjeringen aksepterer å sette opp en FN-overvåket organ som skal overvåke våpenimport/eksport, Dette skjer etter anklager om at regjeringen har vært involvert i smugling av våpen til opprørsstyrker i Sierra Leone og Angola.
  • 2002
    • Oktober – Elfenbenskysten anklager Burkina Faso for å gi tilflukt til opprørske soldater fra Elfenbenskysten. Burkina Faso svarer med bekymringer over fasoianere bosatt i Elfensbenskysten, etter september-opprøret i nabolandet.
  • 2004
    • April – En militærdomstol dømmer 13 soldater, tiltalt for militærkupp mot President Compaore i Oktober 2003. Lederen blir dømt til 10 års fengsel.
  • 2005
    • November – President Compaore vinner sin tredje periode som president.

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]


historiestubbDenne historierelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.