Brusselisering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dette tårnet ble bygget hvor Victor Hortas Maison du Peuple/Volkshuis en gang lå.

Brusselisering er et begrep anvendt av byplanleggere og urbanister for å beskrive en planløs byutvikling i en historisk by. Begrepet stammer fra den ukontrollerte byutviklingen i Brussel1960- og 1970-tallet.[1][2] Belgias byplanlov av 1962 forsterket tendensen blant annet ved at den ga eiendomsutviklere store muligheter til å utvikle et areal.[3] Begrepet blir også anvendt om metoden spekulative eiendomsutviklere bruker når vedkommende lar gamle bygg stå til forfall fram til riving blir uunngåelig.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Shuttle: The United States in/of Europe (2004): 109-120. APA Den Tandt, C., Béghain, V., & Chénetier, M. (2004). Brussels's “Manhattan Project:” The International Style and the Americanization of European Urban Space. The Cultural Shuttle: The United States in/of Europe, 109-120.
  2. ^ Lachmund, J. (2017). 8 The City as Ecosystem. Spatializing the History of Ecology: Sites, Journeys, Mappings, 141.
  3. ^ Romańczyk, K. M. (2012). Transforming Brussels into an international city–Reflections on ‘Brusselization’. Cities, 29(2), 126-132 https://doi.org/10.1016/j.cities.2011.08.007