Brukerstyrt personlig assistanse

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Brukerstyrt, eller borgerstyrt, personlig assistanse (forkortet BPA) er en organisasjonsform[1] for praktisk assistanse i hverdagen for mennesker med funksjonsnedsettelse. Brukerstyrt personlig assistanse er en alternativ organisering[2] av tjenestene som en person med funksjonsnedsettelse mottar.

Personlig assistanse i Norge[rediger | rediger kilde]

Brukerstyrt personlig assistanse i Norge startet gjennom en forskningsrapport levert av Bente Skansgård og Steinar Bergh.[3] I 1991 ble det startet et pilotprosjekt [4] i regi av Norges Handikapforbund, og ved at Uloba ble dannet som arbeidsgiver for assistentene.

Regjeringen opprettet et utvalg i 1999 som skulle se på funksjonshemmedes rettigheter og foreslå virkemidler for å fremme deltagelse og likestilling. I rapporten fra utvalget "Fra bruker til borger— En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer"[5] beskrives BPA som følger.

Brukerstyrt personlig assistanse innebærer at tjenestemottakeren har egne faste assistenter, som han eller hun har arbeidslederansvar for. Brukeren rekrutterer assistentene og har ansvar for å lære dem opp. Innenfor det tildelte timetallet er det brukeren som bestemmer hvilke oppgaver assistentene skal utføre og som setter opp arbeidsplaner med arbeidstider. Samlet gir dette større valgfrihet og uavhengighet for den som har behov for tjenester.

I 2000 ble brukerstyrt personlig assistanse ble regulert i lov[6] gjennom "rundskriv I-20/2000 til lov om sosiale tjenester mv."

1. januar 2015 trådte § 2-1 d i pasient- og brukerrettighetsloven om rett til brukerstyrt personlig assistanse rettighetsfestet[6] gjennom "rundskriv I-9/2015 Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA)."

Hva BPA er[rediger | rediger kilde]

BPA anses som et likestillingsverktøy. Det er et viktig bidrag til å sikre likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne. Gjennom en BPA-ordning vil en bruker få mulighet til utdannelse, yrkesdeltakelse og et selvstendig liv [7].

En BPA-ordning består av en arbeidsleder, en eller flere assistenter og en arbeidsgiver. Arbeidsleder er ofte BPA-mottakeren selv, men kan også være familiemedlemmer, venner eller andre som står mottakeren nær. I de tilfeller hvor BPA-mottakeren er mindreårig eller umyndiggjort, er det andre som må være arbeidsleder. Det er arbeidslederen som er ansvarlig for å legge opp arbeidsdagene, noe som innebærer å bestemme hva assistenter skal bidra med, hvor, hvordan og når.

BPA-assistenter skal bidra med det arbeidslederen har behov for, såfremt det er innenfor vedtakets rammer og arbeidsmiljølovens bestemmelser. Noen eksempler på dette er å kjøre til skolen eller arbeidsplassen, praktisk bistand i hjemmet, matlaging, av- og påkledning, trening, leksehjelp, være med på arbeidsreiser eller gåtur i skog og mark.

Arbeidsgiver kan være arbeidslederen selv, kommunen eller en BPA-leverandør[8]. I de fleste tilfeller er det kommunen eller leverandør som har arbeidsgiveransvaret.

Hvem kan få BPA[rediger | rediger kilde]

For å ha rett på BPA, må brukeren har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a. Videre spesifiserer lovverket at det stilles krav om [9]:

  • Et varig behov: Det må foreligge et vedvarende behov ut over 2 år.
  • Et stort behov: Det må foreligge et behov på minst 32 timer per uke for å ha krav på BPA. Samtidig er det også mulig å få innvilget BPA ved et behov på minst 25 timer per uke, såfremt kommunen ikke kan dokumentere at det er vesentlig dyrere enn andre tjenester.
  • En alder på under 67 år: Det foreligger en aldersgrense på 67 år for å søke om BPA. Tidligere var det også et krav om at søkere måtte være under 67 år for å kunne motta BPA-tjenester, men dette ble endret i 2020 [10]. Alle som har fått innvilget BPA før fylte 67 år, får dermed beholde denne selv etter å ha nådd aldersgrensen.

Merk at det er mulig å få innvilget BPA selv om ikke kriteriene er oppfylt, men at det da er opp til hver kommune å vurdere om det er mest fordelaktig med en BPA-ordning. Det er altså ikke lenger rettighet, men basert på kommunens velvilje.

Kritikk av BPA[rediger | rediger kilde]

Norske myndigheter estimerte i 2015 at 14 000 personer med nedsatt funksjonsevne ville falle inn under kriteriene for ordningen. Per av 2019, er det fortsatt over 10.000 som står uten BPA[11]. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det så vidt har vært noen endring i antall innvilgede BPA-ordninger siden endring siden BPA ble rettighetsfestet [12][13]. En skyggerapport fra Uloba påpekte at noen av årsakene til dette kan være de ulike kommunale tolkningene av lovverket, mangelen på informasjon om ordningen blant brukere og saksbehandlere og motvilje blant kommuner [14].

Kommunenes ulike tolkninger av lovverket ble avdekket allerede i 2015, og gjennom "rundskriv I-9/2015 «Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA)" ble utstedt for å bekjempe dette [15]. Ettersom rundskrivet ikke har hatt ønskelig effekt, har norske myndigheter nå satt ned et offentlig utvalg som skal gjennomgå hele BPA-ordningen og foreslå forbedringer. Utvalget skal levere sin rapport innen 1. juni 2021 [16].)."

Norsk standard for BPA kontrakter[rediger | rediger kilde]

En norsk standard for brukerstyrt personlig assistanse[17] kontrakter ble publisert i 2011 som NS 8435, som fastsetter generelle kontraktsvilkår for leveranser av tjenesten. I tillegg til standarden er det utarbeidet 2 blanketter, der NS 8435 A dekker kontrakt for levering av BPA tjenester som inngås mellom leverandør og kommune, og NS 8435 B er en individuell kontrakt om BPA som inngås mellom leverandør, kommune og arbeidsleder.

Rettsavgjørelser[rediger | rediger kilde]

Virksomhetsoverdragelse ved bytte av tjenesteleverandør[18][rediger | rediger kilde]

Høyesteretts dom 4. desember 2017, HR-2017-2277-A, (sak nr. 2017/789), sivil sak, anke over dom. Aleris Ungplan & BOI AS (advokat Eirik Edvardsen) mot A (advokat Kjetil Edvardsen).Saken gjaldt en assistent som ble oppsagt når arbeidsleder byttet fra en leverandør, til en ny leverandør.

Dommen gir veiledning for anvendelsen av virksomhetsoverdragelsesregelen i arbeidsmiljøloven § 16-1, når en arbeidsleder bytter fra en leverandør til en annen.

Den fastslår at en brukerstyrt personlig assistanse ordning er å anse som en selvstendig økonomisk enhet i relasjon til reglene om VO i arbeidsmiljø loven. Kapittel 16. Dette er et grunnvilkår for at nevnte regler skal legges til grunn der hvor en person med en innvilget BPA ordning ønsker å bytte tilrettelegger for å administrere sin ordning.

Det betyr ansatte assistenter i en brukerstyrt personlig assistanse ordningen har rett til å få videreført sitt ansettelsesforhold hos ny tilrettelegger ved at de overføres i kraft av disse virksomhetsoverdragelse reglene.

Sentralt i disse reglene står arbeidstakernes rettigheter. Oppsigelse av arbeidstakerne skal ikke finne sted med begrunnelse i selve overføringen. Arbeidsforholdet skal tvert om videreføres på uendrede lønns- og arbeidsvilkår.

Personlig assistanse i Sverige[rediger | rediger kilde]

Personlig assistanse (PA) er lovfestet i «lag om stöd och service till vissa funktionshindrade (LSS»), og ble innført i 1994.

Den svenske regjeringen har for 2021-budsjettet foreslått en rekordhøy økning i standardfradraget for personlig assistanse på hele 3.5 prosent.[19]

Personlig assistanse i Finland[rediger | rediger kilde]

Rettigheter til personlig assistanse ble lovstiftet i 2009[20], og er regulert gjennom "Handicapservicelaget".[21]

I 2017 ble det vedtatt å etablere en egen yrkesrettet utdannelse for personlige assistenter.[22]

Personlig assistanse i Danmark[rediger | rediger kilde]

På 1970-tallet ble det etablert en hjelpeordning for yngre fysisk funksjonshemmede, og i 2008, med virkning fra 2009 ble fikk hjelpeordningen navnet "Borgerstyrt personlig assistanse". Ordningen er regulert gjennom "serviceloven §§ 95 og 96".

BPA-ordningen i Danmark er svært lik den i Norge, men det er eksempelvis ikke satt noen øvre aldersgrense slik som i Norge.[23]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Astrid Nesland (10. april 2017). «Notat om BPA til konsultasjonsordningen» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 10. desember 2017. Besøkt 09.12.2017. 
  2. ^ «Opplæringshåndbok brukerstyrt personlig assistanse BPA». Helsedirektoratet.no. Besøkt 9. desember 2017. 
  3. ^ Borger-/brukerstyrt personlig assistanse i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Oslo: Econ Pöyry. 2010. ISBN 9788282321204. 
  4. ^ «Independent Living-bevegelsens historie – i USA og Norge». Independent Living Norge. 3. april 2011. Arkivert fra originalen 10. desember 2017. Besøkt 9. desember 2017. 
  5. ^ helsedepartementet, Sosial- og (29. juni 2001). «NOU 2001: 22». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 9. desember 2017. 
  6. ^ a b helsedepartementet, Sosial- og (1. juni 2000). «I-20/2000». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 9. desember 2017. 
  7. ^ «Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA)» (PDF) (pressemelding). Rundskriv. Helsedirektoratet. 18.12.2015. 
  8. ^ «2Care - Dette er BPA». www.2care.no. Besøkt 14. februar 2023. 
  9. ^ «Lov om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven (rett til brukerstyrt personlig assistanse)». Helse- og omsorgsdepartementet. 20. juni 2014. Besøkt 28. desember 2020. 
  10. ^ «Lov om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven (utvidet rett til brukerstyrt personlig assistanse)». Helse- og omsorgsdepartementet. 19. juni 2020. Besøkt 28. desember 2020. 
  11. ^ «Over 10.000 står fortsatt uten BPA». Ecura BPA. 7. desember 2020. Besøkt 28. desember 2020. 
  12. ^ «Sjukeheimar, heimetenester og andre omsorgstenester». Besøkt 28. desember 2020. 
  13. ^ Slettås Machlar, Stine (21. april 2017). «Nesten ingen BPA-økning etter at rettigheten ble innført». Handikapnytt. 
  14. ^ Vibeke Marøy Melstrøm (desember 2017). «Mitt liv - mitt ansvar!» (PDF). Skyggerapport BPA. Arkivert fra originalen (PDF) 17. mai 2021. Besøkt 28. desember 2020. 
  15. ^ «Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA)» (PDF) (pressemelding). Helsedirektoratet. 18. desember 2015. 
  16. ^ «BPA-ordningen skal gjennomgås og forbedres». 20. september 2019. Besøkt 28. desember 2020. 
  17. ^ «Ny standard for brukerstyrt personlig assistanse (BPA) | standard.no». www.standard.no (norsk). Besøkt 9. desember 2017. 
  18. ^ «Virksomhetsoverdragelse ved bytte av tjenesteleverandør - Norges Domstoler». www.domstol.no (norsk). Arkivert fra originalen 14. desember 2017. Besøkt 14. desember 2017. 
  19. ^ «Rekordstor höjning av schablonersättningen för personlig assistans». 13. september 2020. Besøkt 28. desember 2020. 
  20. ^ «Finland - "Den nya assistanslagen når inte ända fram"». assistanskoll.se (svensk). Besøkt 9. desember 2017. 
  21. ^ «Rätt till personlig assistans - Handbok för handikappservice - THL». Institutet för hälsa och välfärd (svensk). Besøkt 9. desember 2017. 
  22. ^ «Eget yrkesinriktat utbildningsprogram för personliga assistenter – Assistans tryggar en smidig vardag för handikappade | Julkisten ja hyvinvointialojen liitto JHL» (finsk). Besøkt 9. desember 2017. 
  23. ^ «Borgerstyret personlig assistance, BPA». Besøkt 28. desember 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Brukerstyrt_personlig_assistanse&oldid=23823272»