Bonn II-møtet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bonn II-møtet fant sted i Bonn i Tyskland 5. desember 2011 og var videreføring av den første Bonn-konferansen som ble holdt i desember 2001. 85 land og 15 internasjonale organisasjoner var representert for å diskutere styresett, sikkerhet, forsoning, økonomisk og sosial utvikling og regionalt samarbeid. Det følgende er en gjennomgang av hovedpunktene i slutterklæringen.»[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Afghanistan er nå i en overgangsperiode («transision»), som vil ta slutt i 2014, når de de fleste utenlandske soldatene i landet er trukket ut. De som blir igjen, skal ikke ha en krigførende rolle, men drive opplæring av afghanske sikkerhetsinstitusjoner (politi, hær og sikkerhetspoliti. Man snakker nå om et såkalt «Forvandlingstiår» (Transformation Decade) fra 2015-2024. Målet med det internasjonale nærværet i Afghanistan er fortsatt sikkerhet, eller som det heter i dokumentet: «et Afghanistan der internasjonal terrorisme ikke igjen kan finne ly».[2]

Styresett

Afghanistan forplikter seg til å bygge et «stabilt, demokratisk samfunnet med et lovbasert styre» med respekt for menneskerettighetene der «likhet mellom menn og kvinner er garantert under grunnloven». Videre understreker det internasjonale samfunnet betydningen av å fremme deltagelse fra sivilsamfunnet, inkludert landets ungdom. Det internasjonale samfunnet legger vekt på effektive myndigheter og demokratiske valg med krav til reformer i byråkrati, justis og politi- og sikkerhetsvesen. Nøkkelprioriteringer er beskyttelse av sivile, lovbasert styre og korrupsjonsbekjempelse.

Det internasjonale samfunnet vil endre rolle fra direkte tjenesteyting til støtte og kapasitetsbygging av afghanske institusjoner. Alle PRT-ene og dupliserende strukturer skal fases ut. Dette vil også ha konsekvenser for mandatet til United Nations Assistance Mission in Afghanistan (UNAMA), som er i ferd med å reforhandles.

Sikkerhet

ISAF er i ferd med sin tilbaketrekning, men vil fortsette å støtte de afghanske sikkerhetsstyrkene gjennom opplæring, utstyr, finansiering og kapasitetsbygging etter 2014. Denne støtten vil gradvis fases ut ettersom Afghanistan øker sin evne til å generere inntekter. En mer detaljert plan for dette skal være på plass før NATO-toppmøtet i Chicago i mai 2012.

Det internasjonale samfunnet legger vekt på terror som den største trusselen mot Afghanistans sikkerhet og stabilitet. Dette har også en regional dimensjon, og det internasjonale samfunnet ønsker et «resultatorientert regionalt samarbeid» for å utrydde terrorisme i området.

Det internasjonale samfunnet ser narkotikaindustrien som en alvorlig trussel mot stabiliteten i Afghanistan. Afghanistan forplikter seg til å motvirke denne industrien gjennom blant annet å ødelegge narkotikaavlinger og fremme alternative leveveier.

Fredsprosessen

Det internasjonale samfunnet ønsker en politisk løsning på konflikten i Afghanistan. Forhandlinger og forsoning må være en del av en slik politisk løsning. Dokumentet uttrykker støtte til president Hamid Karzais fredsråd og Afghanistans freds- og reintegreringsprogram. Anbefalingene fra den konsultative Loya Jirgaen i november 2011 blir spesielt nevnt.

Det internasjonale samfunnet vektlegger at en forsoningsprosess må være afghansk-ledet og inkluderende, også med hensyn til kjønn og sosial status. Forsoningen må være basert på forhandlinger, et brudd med internasjonal terror og respekt for den afghanske grunnloven, inkludert de paragrafene som inneholder menneskerettigheter generelt og kvinners rettigheter spesielt. Utfallet av fredsprosess basert på disse prinsippene vil få det internasjonale samfunnets fulle støtte.

Økonomisk og sosial utvikling Det ventes at bistandsmidlene vil minke i takt med den militære tilbaketrekningen. Dette skal motvirkes gjennom å øke bistandseffektiviteten. Det ses som et mål å bygge en «bærekraftig markedsøkonomi» for å redusere Afghanistans avhengighet av bistandspenger. Viktige satsingsområder er lovverk, offentlig administrasjon, utdannelse, helse, jordbruk, energi, infrastruktur og jobbskaping. Donorene vil kanalisere mer penger gjennom regjeringens budsjett, men ber til gjengjeld om større gjennomsiktighet og sterkere implementering. I juli 2012 vil Japan være vertskap for en ministerkonferanse i Tokyo der temaene er koordinering av internasjonale økonomisk støtte, afghanske strategier for bærekraftig utvikling, bistandseffektivitet og regionalt økonomisk samarbeid.

Jordbruk og gruvedrift ses som ryggraden i Afghanistans langsiktige utvikling. Det internasjonale samfunnet vil støtte utviklingen av en eksport-basert jordbruksøkonomi. Når det gjelder gruvesektoren, blir det avgjørende å få på plass et regelverk som sikrer at inntektene kommer den afghanske befolkningen til gode.

Det internasjonale samfunnet mener at en økonomi ledet av privat sektor vil kreve en konkurransedyktig serviceindustri, et stabilt finanssystem og regional integrasjon gjennom økt handel og utbygging av gjennomfartsveier. Det internasjonale samfunnet vil støtte utbygging av infrastruktur og utforming av regelverk for handel og gjennomferdsel. En nøkkelprioritering er å trekke inn private investeringer, også fra internasjonale investorer. Dette skal blant annet gjøres gjennom å iverksette anbefalingene fra EUROMINES International Investors Forum i Brussel den 26. oktober 2011.[3]

Regionalt samarbeid

Det internasjonale samfunnet merker seg prinsippene for territoriell integritet, suverentitet, ikke intervensjon og forhandlinger om konfliktspørsmål som er nedfelt i Istanbul-prosessen og Istanbul-konferansen om sikkerhet og samarbeid i Asias hjerte den 2. november 2011. En oppfølgingskonferanse på ministernivå skal finne sted i Kabul i juni 2012.

Det internasjonale samfunnet mener det er viktig å snarlig implementere prosjekter som kan binde regionen sammen, for eksempel den planlagte TAPI-gassrørledningen, CASA-1000, jernbaner og andre typer prosjekter. I mars 2012 holdes den femte konferansen om regionalt økonomisk samarbeid (Regional Economic Cooperation Conference, RECCA) i Tadsjikistan.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]