Bolsena-korporalet

Bolsenakorporalet som oppbevares i et rikt utstyrt relikvarium i domkirken i Orvieto er et klede knyttet til et mirakel tilsvarende liksvøpet i Torino, dog ikke på langt nær så berømt. Et korporale er en hvit alterduk som alterkalken er plassert på under utøvelsen av nattverden.

Rødlige flekker på duken viser på nært hold profilen av et ansikt lik den som tradisjonelt brukes til å fremstille Frelseren. Opprinnelsen til flekkene sies å komme av et oblat som gjennom et mirakel ble blodige i hendene på en prest som tvilte på transsubstansiasjonen og forrettet nattverd i Bolsena som ligger ikke så langt fra Orvieto.

Under Corpus Christi-feiringen, som er en av de viktige offentlige helligdagene i Orvieto, bæres Bolsenakorporalet i prosesjon rundt i byen under store fanfarer.

Miraklets status[rediger | rediger kilde]

Det såkalte «Bolsenamiraklet» er ikke offisielt anerkjent av den romersk-katolske kirken, selv om det er ansett som en privat åpenbaring for den tvilende presten. De historiske bevis er annenhånds vitneutsagn, og tradisjonen er på ingen måte konsekvent.

Historiske henvisninger[rediger | rediger kilde]

Pave Urban IV nevner det ikke i bullen hvor han stadfester Corpus Christi-feiringen, på tross av at legenden om miraklet har sitt utgangspunkt i hans tid og at dets forkjempere hevder at miraklet var av avgjørende betydning for ham da han stadfestet feiringen. Pave Urban IVs samtidige biografer er tause: Muratori, Rerum Italicum scriptores^[1] og Thierricus Vallicoloris beskriver i sin bok om pavens liv alle begivenheter fra pavens opphold i Orvieto i detalj. Han beskriver pavens hengivenhet for å lese til messen og for gjennomføringen av Corpus Christi-feiringen uten nevne Bolsenamiraklet. Bolsenamiraklet er nevnt i inskripsjonen på en rød marmorplate i St. Christina-kirken og er derfor av senere dato enn kanoniseringen av Thomas Aquinas (1328). Den eldste kjente nedtegnelsen av miraklet er en fremstilling utført i emalje som pryder forsiden av relikvariet som ble laget i tidsrommet 1337–1339.

I 1344 henviser pave Klemens VI i et sammendrag til Bolsenamiraklet med ordene propter miraculum aliquod («på grunn av et mirakel») (Pennazzi, 367); Gregor XI, gir i et sammendrag av 25. juni 1337, en kort redegjørelse for miraklet. En rekke henvisninger til det er funnet senere (1435) i prekener av domenikanerpredikanten Leonardo Mattei fra Udine.^[2] Sistnevnte sier imidlertid ikke, slik som den lokale legenden hevder, at presten tvilte på Kristi nærvær i oblaten og vinen, men kun at noen dråper fra begeret falt på korporalet. For øvrig forekommer tilsvarende legender om blodflekkete korporaler ofte i legendesamlinger, også av tidligere dato enn på 1300-tallet og opptrer samtidig med de store nattverds-polemikkene på 800-tallet og 1100-tallet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Rerum Italicum scriptores, bind III, del 1,side 400 og påfølgende sider
^ In festo Corp. Christi, xiv, utg.. Venezia, 1652, 59) og av St. Antoninus av Firenze (Chronica, III, 19, xiii, 1)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Catholic Encyclopedia: Orvieto

[1] Rerum Italicum scriptores, bind III, del 1,side 400 og påfølgende sider

[2] In festo Corp. Christi, xiv, utg.. Venezia, 1652, 59) og av St. Antoninus av Firenze (Chronica, III, 19, xiii, 1)

[1]

[2]