Boligsamvirket

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Boligsamvirket er betegnelsen på det kooperative samvirket for å skape boliger i byer i Norge. De første kooperative boligselskaper oppsto rundt første verdenskrig. Først ute var Kristiania Havebyselskap (Ullevål Hageby) i 1916. Fredrikstad, Sarpsborg og Larvik fulgte opp i 1918. I flere middelstore byer grodde det opp tilsvarende selskaper. Deres fellesorganisasjon var Norges Kooperative Byggeselskapers Landsforbund, stiftet i 1920. Det første boligsamvirket ble imidlertid aldri noen sterk og omfattende bevegelse.

Kooperasjon eller samvirke (SA) er en organisasjonsform for økonomisk virksomhet. Prinsippet er at de som driver produksjonen eller drar nytte av den, også skal lede den, slik at overskuddet ikke tilfaller utenforstående kapitaleiere.

Borettslag og boligbyggelag[rediger | rediger kilde]

I 1928 ble "Bygningsarbeidernes Boligproduksjon" (BB) etablert. Målsettingen var at selskapet skulle ha ansvar for byggingen, mens et eget selskap skulle overta de kompleksene BB bygde. Et slikt forvaltningsselskap ble konstituert 20. august 1929 i form av Oslo og Omegns Bolig og Sparelag (OBOS). I 1935 ble selskapet omorganisert etter HSB-modellen. Året 1935 representerer et vendepunkt i det norske boligsamvirkets utvikling. Det nye OBOS (Oslo Bolig og Sparelag) utgjorde modellen for det landsomfattende boligsamvirket som nå ble forberedt. OBOS skulle virke på den måten at eiendomsretten til alle nybygde boliger skulle overdras til de nye beboerne (andelseierne) i form av borettslag. OBOS skulle beholde forretningsførsel og et visst tilsyn med vedlikeholdet og ellers ha som hovedoppgave stadig å bygge nye boliger for husløse og boligsøkende medlemmer. OBOS fikk altså oppgaven som boligbyggelag. Denne ordningen med borettslag og boligbyggelag er senere tatt opp av alle boligbyggelag som er organisert etter krigen, og ble første gang lovregulert i 1960.

NBBL. I 1946 ble Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) stiftet. Forbundet hadde som formål å støtte kooperativ bygging, erfaringer og drive opplysningsvirksomhet. I de første etterkrigsårene sto boligbyggelagene for bygging av en tredjedel av alle husbankboliger og ble en vesentlig faktor i gjenoppbyggingen av landet etter krigen. Nye boligbyggelag ble stiftet over hele landet, spesielt i byer og tettsteder. Ved inngangen til 1980-åra var mer enn 100 boligbyggelag tilsluttet NBBL. Boligbyggelagene hadde til sammen bygget mer enn 200 000 boliger, og nær 700 000 enkeltmedlemmer var tilsluttet disse lagene.

Ved inngangen til 2014 var 45 boligbyggelag tilsluttet NBBL Disse boligbyggelagene forvalter 10 000 boligselskaper med til sammen 450 000 boliger. Av disse var 5400 tilknyttede borettslag med til sammen 260 000 boliger. Detaljer kan leses i NBBLs boligstatistikk for 2014. Boligbyggelagene har til sammen over 925 000 enkeltmedlemmer. Norske Boligbyggelag er dermed blant landets største medlemsorganisasjoner. Boligbyggelagenes boligproduksjon har de siste årene vært på i gjennomsnitt rundt 2 000 boliger pr. år. [1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NBBLs årsrapport for 2014 gir informasjon om NBBLs arbeid.