Bobby Locke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bobby Locke
Sport and Leisure during the Second World War CNA3615.jpg
Født20. november 1917
Germiston
Død9. mars 1987 (69 år)
Johannesburg
Beskjeftigelse Golfspiller
NasjonalitetSør-Afrika
Utmerkelser Golfens æresgalleri

Arthur D'Arcy «Bobby» Locke (født 20. november 1917 i Germiston, død 9. mars 1987 i Johannesburg) var en sørafrikansk golfspiller.

I 1936, mens han fortsatt var amatør, deltok han som attenåring i sitt første The Open, og ble beste amatør. Han ble profesjonell i 1938, og vant i alt 38 turneringer på Sør-Afrikas profesjonelle golftour, det som i dag heter Sunshine Tour. Etter et avbrudd under andre verdenskrig, der han tjenestegjorde i det sørafrikanske flyvåpen, gjenopptok han karrieren på den sørafrikanske touren i 1946. Sammen med Sam Snead fra USA deltok han i en rekke oppvisningsmatcher i Sør-Afrika. Snead oppfordret Locke til å reise over til USA for å prøve seg på PGA-touren.

Locke kom til USA i 1947, og i løpet av to og et halvt år deltok han i 59 turneringer. Av disse vant han 11, og kom blant de tre beste i 30. Seiersmarginen i Chicago Victory National, 16 slag, er fortsatt en PGA-rekord, delt med J. Douglas Edgar i Canadian Open i 1919.

Locke fortsatte til Europa, der han vant 23 turneringer. Han vant The Open fire ganger, i 1949, 1950, 1952 og 1957.

I 1959 var Locke involvert i en bilulykke, og som følge av denne fikk han problemer med synet og fikk ofte migrene. Han deltok i turneringer men uten suksess. I 1977 ble Locke innvalgt i Golfens æresgalleri.

Seire på PGA-touren[rediger | rediger kilde]

  • 1947 Canadian Open, Houston Open, Philadelphia Inquirer Open, All American Open, Columbus Open, Goodall Round Robin
  • 1948 Phoenix Open, Chicago Victory Open
  • 1949 Cavalier Invitational, Goodall Round Robin
  • 1950 All American Open
´´ Golf: Hovedartikkel · Portal · Kategori