Bløgging
Bløgging betyr å kutte over blodårene som fører fra hjerte på en fisk med kniv.[1] Etter at blodårene er kuttet over legges fisken i kaldt vann, og muskelkrampene hjelper til å drive ut blodet. Bløgging er viktig dersom man ikke har tid til å sløye fisken umiddelbart etter å ha fanget den.
Bløgging er unødvendig dersom fisken går direkte til sløyemaskinen. Utblødning foregår like effektivt ved at fisken sløyes straks etter fangst og så over i beholdere med vann. Effektiv bløgging er avhengig av at blodet ikke har fått tid til å koagulere etter at den er død, derfor må fisken ligge i kaldt vann under utblødningen.I noen tilfeller er det ikke praktisk mulig å legge fisken i kaldt vann ved for eksempel fangst av storlaks.I slike tilfeller henges laksen opp med hodet ned for raskest mulig utbløding.
Effektiv og riktig utført bløgging gir hvite fine fiskefileter av hvit fisk. I Norge er det lovfestet bløgging av all fisk med noen få unntak. Unntaket gjelder småfisk som sild og makrell, men også uer, pigghå og såkalt industrifisk som skal gå til oppmaling.
Kravet om å påby bløgging av fisk i Norge ble først tatt opp under en klippfiskkonferanse i Handelsdepartementet i 1931.[2]
En bløggebåt bløgger levende fisk og frakter den til et fiskemottak som sløyer den.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Jakt, fiske, friluftsliv. Hvalstad: Forbundet. 1980. s. 42.
- ^ Stortingsforhandlinger. Oslo: [Forvaltningstjenestene]. 1933. s. 349.
- ^ «Stor interesse for bløggebåter». www.kyst.no. 21. april 2020. Besøkt 31. mars 2022.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Jakt, fiske, friluftsliv. Hvalstad: Forbundet. 1980.