Blåtrykk (stofftrykk)

Blåtrykksverksted i folkemuseet i Erfurt. Det hvite tekstilet er påført mønster med reserveringsmiddel. De blå kledene har vært senket ned i blåfargen. Blokker med mønster i fremre billedkant og i hyllene.

Trykking med treblokker på stoff. Fotografiet er tatt i Blaudruckerei Wagner i Bad Leonfelden i Mühlviertel, Østerrike.

Foto: Karl Gruber (2018)

Blåtrykk (stofftrykk) er en teknikk der tekstilet påføres et reserveringsmiddel (beskyttelsesmiddel) i et bestemt mønster, før stoffet farges med indigo. Reserveringsmiddelet – som regel en type voks – hindrer fargepigmentet i å trenge inn i stoffet, og det oppstår dermed et mønster i kontrasten mellom farget og ufarget stoff.

Blåtrykk har lang tradisjon i Østerrike og Tyskland (Blaudruck), Tsjekkia (Modrotisk), Slovakia (Modrotlač) og Ungarn (Kékfestés). Den var også alminnelig på øya Bornholm på 1800-tallet. Teknikken ble i 2018 oppført på UNESCOs liste over den immaterielle kulturarv.

Håndverkerne bruker opptil 300 år gamle mønsterblokker for å lage mønstrene som kan ha både lokal opprinnelse, tilhøre alment utbredte stilarter, eller ha en religiøs, kristen forankring.

Stofftrykket kom for alvor til Europa på 1700-tallet. Nederlenderne begynte å produsere med blått, da det blå kinesiske porselenet var på moten. Fra Tyskland spredte blåtrykket seg videre til resten av Europa.

• 
  Trykkplater for mønsteret (Mähren).
• 
  Ferdige stoffer (Strasbourg).
• 
  Borddekorasjon (Pulsnitz, Sachsen).
• 
  Her er voks eller beskyttende pasta trykket på stoffet med trykkblokk, og deretter er hele stoffstykket farget i indigobad. Resultatet gir et blått tekstil med hvitt mønster. Bilde fra Blaudruckerei Wagner i Bad Leonfelden i Mühlviertel, Østerrike.

  Foto: Karl Gruber (2018)
• 
  Her er det trykket med indigo på hvitt stoff, slik at mønsteret fremstår i blått på hvit bakgrunn. Bilde fra Tittling Museumsdorf i Tyskland.

  Foto: Wolfgang Sauber (2008)

Eksterne lenker

•  (en) Blue printing – kategori av bilder, video eller lyd på Commons