Blåtrykk (stofftrykk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Blåtrykksverksted i folkemuseet i Erfurt. Det hvite tekstilet er påført mønster med reserveringsmiddel. De blå kledene har vært senket ned i blåfargen. Blokker med mønster i fremre billedkant og i hyllene.
Trykking med treblokker på stoff. Fotografiet er tatt i Blaudruckerei Wagner i Bad Leonfelden i Mühlviertel, Østerrike.

Blåtrykk (stofftrykk) er en teknikk der tekstilet påføres et reserveringsmiddel (beskyttelsesmiddel) i et bestemt mønster, før stoffet farges med indigo. Reserveringsmiddelet – som regel en type voks – hindrer fargepigmentet i å trenge inn i stoffet, og det oppstår dermed et mønster i kontrasten mellom farget og ufarget stoff.[1][2]

Blåtrykk har lang tradisjon i Østerrike og Tyskland (Blaudruck), Tsjekkia (Modrotisk), Slovakia (Modrotlač) og Ungarn (Kékfestés). Den var også alminnelig på øya Bornholm på 1800-tallet.[3] Teknikken ble i 2018 oppført på UNESCOs liste over den immaterielle kulturarv.[3]

Håndverkerne bruker opptil 300 år gamle mønsterblokker for å lage mønstrene som kan ha både lokal opprinnelse, tilhøre alment utbredte stilarter, eller ha en religiøs, kristen forankring.[3]

Stofftrykket kom for alvor til Europa på 1700-tallet. Nederlenderne begynte å produsere med blått, da det blå kinesiske porselenet var på moten. Fra Tyskland spredte blåtrykket seg videre til resten av Europa.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Peter Hahn Tekstil- og modeleksikon». Besøkt 14. juni 2023. 
  2. ^ «Blåtryk på Bornholm». Bornholmernes Historie (dansk). Besøkt 15. juni 2023. 
  3. ^ a b c «UNESCO - Blaudruck/Modrotisk/Kékfestés/Modrotlač, resist block printing and indigo dyeing in Europe». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 14. juni 2023. 
  4. ^ Bodil Svaboe (1995). «Stofftrykk». www.nb.no. Tell forlag. Besøkt 15. juni 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]