Blokksag
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Blokksag en er en stor sag for oppdeling av råblokken, en blokk av stein.
Blokksagen kan utformes på flere måter. For eksempel som er en sirkelsag eller rammesag (oppgangssag). For å oppnå god effekt samtidig som enn skåner sagbladet er det viktig å tilpasse sagbladets periferihastigheten til hardheten på bergarten og hvor mye sagen mater (eter seg inn i steinen). Bergartene har ulik hardhet, men vanligvis eter sagen seg nedover i steinen med omtrent 1 cm for hvert kutt.
Råblokken må deles opp til passe tykke plater. Tidligere brukte de å kile blokkene, men i dag er det vanlig å bruke sag. Det var et vanskelig arbeid, særlig på store blokker. Borehullene måtte ligge på samme linje og ha samme retning dersom blokken skulle dele seg fint. Noen ganger gikk det galt og blokken delte seg feil. Det ga både mer arbeid og mer svinn, «skrot». Dype borehull var også vanskelige å tømme for boreslam. Kiling brukes dersom en steinblokk er for stor for blokksagen, men det skjer sjeldent.
Blokksagen sager blokker opptil 1,5 meters høyde. Bladet har en diameter på mellom 2 og 3,5 meter. Langs bladet er det påsveiset segmenter med diamanter. Bladet har vanligvis 250 omdreinger i minuttet. Saging skjer med vann som kjøleveske. Det er to typer av blokksager. Den ene har en bevegelig vogn som råblokken ligger på, den andre har en fast vogn mens det er selve sagen som beveger seg.
Det meste av det som sages er emner til gravminner (12 cm tykke) eller peisplater, benkeplater for kjøkken og bad (3 cm tykke).