Shortsalg
Shortsalg, også kjent som lånesalg, blankosalg, kortsalg, eller «shorting», er når man selger aktiva man ikke eier, med formålet om senere å kjøpe dem tilbake. Ved shortsalg profitterer investoren på prisnedgang, og taper på prisoppgang. Shortsalg er oftest omtalt i forbindelse med verdipapirer og råvarer. Dette inkluderer aksjer, obligasjoner, forwardkontrakter, opsjoner, råolje, naturgass, gull, korn, malm og annet.[1]
Shortsalg fungerer som en motvekt til alle lange posisjoner i markedet ved at det til enhver tid er noen som ønsker prisfall i det gjeldende aktivum. For at shortsalg skal bli mulig er det nødvendig med to parter som har motstridende syn på aktivumets fremtidige prisutvikling. Parten som tjener på prisnedgang «sitter short» eller «er short», mens parten som tjener på prisøkning «sitter long» eller «er long».
Eksempler
[rediger | rediger kilde]For råvarer: En investor låner 1 kg gull, som han så selger til markedspris 250 000. Ett år senere har prisen falt og han kjøper tilbake gullet i markedet for 200 000. Investoren leverer tilbake gullet til långiveren, og sitter igjen med 50 000 i profitt. Hadde prisen på gull steget, ville investoren ha tapt penger.
For aksjer: En investor låner aksjer til en verdi av 60 dollar av et meglerhus, og selger så disse i markedet. Senere har prisen på aksjen sunket til 40 dollar, og investoren bestemmer seg for å lukke shortposisjonen. Han kjøper aksjer i markedet for 40 dollar, og har da en gevinst på 20 dollar (fratrukket transaksjonskostnader, som kommisjoner og gebyrer).[2]
For derivater: Uttrykket shortsalg kan også beskrive generelle posisjoner i derivater investoren tar for å tjene penger på prisnedgang. I slike tilfeller vil det ikke være noen långiver fordi det ikke er noe som skal leveres annet enn penger (ved finansielt oppgjør). Et eksempel er salg av contract for difference (CFD), som er et veddemål på en aksjekurs og futures på indekser. Selgeren av en CFD får en shortposisjon i det underliggende papiret.
Risiko
[rediger | rediger kilde]Ved shortsalg kan man i teorien tape ubegrensede summer siden prisen i teorien kan stige uendelig innen man rekker å kjøpe tilbake. Risikoen ved shortsalg er dermed større enn hvis man har inntatt en lang posisjon, hvor man kun risikerer å tape den summen man har investert (hvis prisen faller til 0).[2]
Dekket og udekket shortsalg
[rediger | rediger kilde]I hovedsak skiller man mellom to typer shortsalg, dekket og udekket. Den førstnevnte er når investoren som selger aktiva faktisk har tilgang til instrumentet på salgstidspunktet. Innen verdipapirmarkedet vil dette i hovedsak innebære at investoren har lånt papirene av en annen investor før han selger, eller har en sikker avtale om å kunne låne. Dekket shortsalg vil på denne måten garantere at investoren faktisk kan levere de papirene han selger. Udekket shortsalg innebærer at investoren ikke har tilgang til papirene på salgstidspunktet, men planlegger å skaffe disse på et senere tidspunkt før levering. Dette lar seg gjennomføre i alle markeder hvor leveringstidspunktet på aktiva er senere enn salgstidspunktet. For aksjemarkedet er ofte leveringen av aksjene (også kalt «oppgjør») 2 dager etter kjøp/salg. Investoren må kjøpe eller låne aksjene, slik at han har dem til levering for det salget han først utførte. Skulle investoren ha solgt aksjer han ikke greier å levere, kan investoren bli holdt økonomisk og rettslig ansvarlig.
Långiver
[rediger | rediger kilde]Långiveren er ofte meglerhus, bank eller større institusjonelle investorer. Lån kan også organiseres igjennom lånepooler for å effektivisere markedet mellom långivere og låntakere. Långiveren må være oppmerksom på at det er enkelte ulemper ved å låne ut aksjene. Avhengig av betingelsene rundt lånet vil långiver kunne være begrenset i hvor fort han kan forlange å få innløst lånet. I mellomtiden er det ikke mulig å selge aksjene eller å stemme med dem. Dividende vil bli betalt til den som har aksjene, men långiver vil bli kompensert for dette. Långiver kan ha en motpartrisiko med låntager som går konkurs og ikke kan levere tilbake papirene. For å kompensere for disse ulempene må låntager betale en rente til långiver.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Short Sales». Securities and Exchange Commission. Besøkt 14. april 2021. «A short sale generally involves the sale of a stock you do not own (or that you will borrow for delivery). Short sellers believe the price of the stock will fall, or are seeking to hedge against potential price volatility in securities that they own. If the price of the stock drops, short sellers buy the stock at the lower price and make a profit. If the price of the stock rises, short sellers will incur a loss.»
- ^ a b «Investor Bulletin: An Introduction to Short Sales». U.S. Securities and Exchange Commission. 29. oktober 2015. Besøkt 14. april 2021. «An investor believes that there will be a decline in the stock price of Company A. Company A is trading at $60 a share, so the investor borrows shares of Company A stock at $60 a share and immediately sells them in a short sale. Later, Company A’s stock price declines to $40 a share, and the investor buys shares back on the open market to replace the borrowed shares. Since the price is lower, the investor profits on the difference -- in this case $20 a share (minus transaction costs such as commissions and fees). However, if the price goes up from the original price, the investor loses money. For example, if the stock price increases to $80 a share, and the investor must buy back the shares on the open market to replace the borrowed shares, the investor would suffer a $20 loss per share (plus transactions costs such as commissions and fees). Unlike a traditional long position — when risk is limited to the amount invested — shorting a stock leaves an investor open to the possibility of unlimited losses, since a stock can theoretically keep rising indefinitely.»
Kilder
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) «Shortsalg» i Store norske leksikon