Black is beautiful

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Et «vilt» hår

Black is beautiful er en kulturell og politisk bevegelse som oppstod i USA1960-tallet, og hadde størst betydning på 1970-tallet. Den har siden også spredt seg til andre land med svart afrikansk befolkning. Bevegelsen forsøker å bekjempe forestillingen blant svarte om at svartes rasemessige trekk (også kalt negroide trekk), som hudfarge, hår og ansiktstrekk, er mindre attraktive eller direkte stygge, og dermed motarbeide det hvite skjønnhetsidealet, som fortsatt har stor innflytelse også blant mange svarte og av bevegelsen ses på som internalisert rasisme blant svarte (selvhat). F.eks. er det svært vanlig blant svarte i USA å glatte ut håret sitt. Forsøk på å få lysere hud, f.eks. gjennom bruk av ulike blekingsmetoder, og også gjennom svart-mot-svart rasisme (som rammer svarte med mørkere hud), er også veldig vanlig. Typiske svarte ansiktstrekk som brede neser har blitt sett på som lite attraktivt blant svarte. Black is beautiful-bevegelsen motarbeider dette. På 1970-tallet hadde bevegelsen betydelig gjennomslag og hårsveisen «afro» (også kalt «naturlig») ble vanlig blant svarte amerikanere. I dag er «afrohår» likevel mindre vanlig, og glatting av hår er fortsatt vanlig. «Afro» eller «naturlig» hårsveis blir også i dag oppfattet som «opprørsk», «vilt», «ugredd» og i noen sammenhenger upassende blant svarte.

Romanen De blåeste øyne (The Bluest Eye 1970, norsk 1994) av Toni Morrison beskriver hvordan arven etter 1800-tallets rasisme påvirker svarte i USA. Romanen forteller historien om datteren i en fattig svart familie, Pecola Breedlove, som internaliserer det hvite skjønnshetsidealet i en slik grad at hun blir gal. Hennes intense ønske om blå øyne blir et symbol på hennes ønske om å unnslippe det fattige, hatefulle og rasistiske miljøet hun lever i.

I det 20. århundre ble Paper Bag Party, altså en sosial tilstelning blant svarte hvor bare svarte med lysere hud enn en (brun) papirpose fikk komme inn, vanlig.