Blånering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Blånering er en elektrokjemisk oksideringsprosess der jern eller jernlegeringer som stål får et beskyttende lag av jernoksider. Den blå eller blåsvarte fargen skyldes treverdig jernoksid (Fe2O3), magnetitt. Magnetitt er lite reaktivt og tar opp samme volum som jernet som konverteres, slik at metallet får en beskyttende overflate.[1] Den svarte eller blå fargen er vanligvis foretrukket for skytevåpen, men blånering brukes også noen ganger på smykker og andre dekorasjonsgjenstander. Avhengig av hvordan prosessen utføres kan metallet får en blå, svart, brun eller grå overflate. Brunerunfargen skyldes toverdig jern (Fe2O3), rust.[2]

I tillegg til ekte blånering, som er en elektrokjemisk oksideringsprosess, finnes det også noe som kalles kaldblånering. Dette er imidlertid en annen kjemisk prosess, der kobbersalter bindes til stålets overflate og etterlater et svart lag. Kaldblånering gir beskyttelse mot rust, men er ikke like holdbart som magnetitt-laget som dannes ved virkelig blånering.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ MacKinnon, Danny; Cumbers, Andrew (2007). Introduction to economic geography : globalization, uneven development and place (Ettertrykk utg.). Harlow: Prentice Hall. ISBN 9780131293168. Arkivert fra originalen 25. november 2015. Besøkt 24. november 2015. 
  2. ^ Angier, R. H. (1936). Firearm blueing and browning. Harrisburg: Stackpole. s. 3-4. ISBN 0811706109. Besøkt 24. november 2015.