Bioprospektering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bioprospektering er formålsrettet systematisk leting etter bestanddeler, bioaktive forbindelser eller gener i organismer. Det kan være alle typer organismer, alt fra mikroorganismer som bakterier, sopp, virus eller større organismer som planter, skalldyr og fisk. Bioprospektering kartlegger og gjør undersøkelser av biodiversiteten, og har til hensikt å finne verdifulle genetiske og biokjemiske ressurser. Bioprospektering kan uttøves som forskningsvirksomhet eller av næringsmiddelindustri, farmasøytisk eller kjemisk industri. Marin bioprospektering er å lete etter genetiske og biologisk nyttige molekyler i organismer som lever i havet.[1]

Forskningsmiljø som driver med bioprospektering har særlig lett etter antibakterielle produkter, genetisk superlim eller «superenzymer». Blant forskningsmiljø i Norge som særlig jobber med bioprospektering kan nevnes Institutt for marin bioteknologi ved UiT, MabCent, Marbank og Marbio, som særlig leter etter produkter av det som oppdages i arktiske farvann.[2]

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Enkelte miljøaktivister[hvilke?] har negativt omtalt bioprospektering som biopirateri eller genrøveri, fordi store farmasøytiske bedrifter patenterer og utnytter genmateriale fra naturen uten at midler tilbakefaller til materialets opprinnelsessted.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Samarbeidsrådet for biologisk mangfold Marin bioprospektering Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
  2. ^ regjeringen.no Bioprospektering 17.11.2011

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]