Bhartṛhari

Bhartṛhari (devanagari: भर्तृहरि;, virket i det 5. århundre) var en indisk forfatter som i indisk tradisjon tilskrives to innflytelsesrike tekster på sanskrit: Vākyapadīya om sanskrit-grammatikk og lingvistisk filosofi, som er en grunnleggende tekst innenfor Sphoṭa-teorien i indisk grammatisk tradisjon, og Śatakatraya («tre århundrer»»), et arbeide med dikt på sanskrit, som består av tre samlinger med omkring 100 vers hver.

Begge tekstene har hatt stor innflytelse innenfor sine respektive områder. Grammatikken inntar et holistisk syn på språkteori, og regnes blant komposisjonalitetsprinsippet hos Mimāṃsākas og andre.

Poesien består av korte vers, samlet i tre århundrer med omkring hundre dikt i hvert enkelt. Hvert århundre dveler ved en egen rasa eller estetisk modus; i sin helhet har hans diktsamling blitt høyt ansett både innenfor tradisjonen og blant moderne akademikere.

Hans navn er noen ganger blitt forvekslet med legenden om kong Bharthari.