Bernhard Keil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En gutt med en krukke med roser, allegori over våren, olje på lerret fra ca. 1654–56

Bernhard Keil (Keyl, Eberhard Keilhau) (født 1624 i Helsingør, død 3. februar 1687 i Roma) var en danskfødt barokkmaler som særlig virket i Italia.

Han var sønn av Christian IVs tyske hoffmaler Caspar Kegelhoff og oldfrue på Kronborg Anne Ewertsdatter.[1][2] Han gikk i lære hos Morten van Steenwinckel i København, i 1642–44 utdannet han seg under Rembrandt i Amsterdam, 1645–48 hos Hendrick Uylenburgh. Deretter var han virksom i Tyskland og Italia noen år, til han slo seg ned i Roma i 1656.[1] Her ble han kjent som Monsù Bernardo.[3] Sommeren 1657 giftet han seg med Ursula Tronati.

Han malte især portretter, religiøse og allegoriske bilder; oftest med eldre mennesker og barn kledt i gamle klær og filler som modeller.[4] Han var selv påvirket av den nederlandske maler Jan Lievens, og inspirerte i sin tur de italienske malerne Pietro Bellotti, Antonio Cifrondi og Giacomo Francesco Cipper.[1]

Keil er begravet i Cappella San Canuto, Santa Maria Traspontina.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]