Bernhard Keil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bernhard Keil
Født1624[1][2][3][4]
Helsingør
Død3. februar 1687[4][5][6]
Roma
Beskjeftigelse Kunstmaler
Nasjonalitet Danmark

En gutt med en krukke med roser, allegori over våren, olje på lerret fra ca. 1654–56

Bernhard Keil (Keyl, Eberhard Keilhau) (født 1624 i Helsingør, død 3. februar 1687 i Roma) var en danskfødt barokkmaler som særlig virket i Italia.

Han var sønn av Christian IVs tyske hoffmaler Caspar Kegelhoff og oldfrue på Kronborg Anne Ewertsdatter.[7][8] Han gikk i lære hos Morten van Steenwinckel i København, i 1642–44 utdannet han seg under Rembrandt i Amsterdam, 1645–48 hos Hendrick Uylenburgh. Deretter var han virksom i Tyskland og Italia noen år, til han slo seg ned i Roma i 1656.[7] Her ble han kjent som Monsù Bernardo.[9] Sommeren 1657 giftet han seg med Ursula Tronati.

Han malte især portretter, religiøse og allegoriske bilder; oftest med eldre mennesker og barn kledt i gamle klær og filler som modeller.[10] Han var selv påvirket av den nederlandske maler Jan Lievens, og inspirerte i sin tur de italienske malerne Pietro Bellotti, Antonio Cifrondi og Giacomo Francesco Cipper.[7]

Keil er begravet i Cappella San Canuto, Santa Maria Traspontina.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]