Hopp til innhold

Bernhard II av Sachsen-Meiningen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bernhard II av Sachsen-Meiningen
FødtBernhard II Erich Freund von Sachsen-Meiningen
17. des. 1800[1][2]Rediger på Wikidata
Meiningen
Død3. des. 1882[1][2]Rediger på Wikidata (81 år)
Meiningen
BeskjeftigelseAristokrat Rediger på Wikidata
EktefellePrincess Marie Frederica of Hesse-Kassel (18251882) (bryllupssted: Kassel)[3]
FarGeorg I av Sachsen-Meiningen
MorLuise Eleonore av Hohenlohe-Langenburg
SøskenAdelaide av Sachsen-Meiningen
Prinsesse Ida av Sachsen-Meiningen
BarnGeorge II, Duke of Saxe-Meiningen
Augusta av Sachsen-Meiningen
NasjonalitetSachsen-Meiningen
GravlagtParkfriedhof Meiningen
UtmerkelserSerafimerordenen
Hosebåndsordenen
Våpenskjold
Bernhard II av Sachsen-Meiningens våpenskjold

Bernhard II av Sachsen-Meiningen, Bernhard Erich Freund (født 17. desember 1800 i Meiningen, død 3. desember 1882 samme sted) var hertug av Sachsen-Meiningen.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bernard var sønn og yngste barn av Georg I av Sachsen-Meiningen og hans hustru Luise Eleonore av Hohenlohe-Langenburg. Hans to søstre var Adelheid (1792–1849) som senere ble dronning av Storbritannia, og Ida (1794–1852) som ble hertuginne av Sachsen-Weimar-Eisenach, nemlig i ekteskap med Bernhard von Sachsen-Weimar-Eisenach. Han overlevde dem begge med mer enn tretti år.

Han ble monark i 1803, men moren regjerte frem til han ble myndig i 1821. Han giftet seg i 1825 med Marie Frederica av Hessen-Kassel (1804–1888), datter av Vilhelm II av Hessen-Kassel og Augusta av Preussen.

Under reiser til Storbritannia, der hans søster Adelheid var blitt dronning i 1830, ble han influert av det britiske systematiske system, og foretok en rekke grunnleggende statlige og økonomiske beslutninger ut fra disse impulser i Sachsen-Meiningen.[trenger referanse] I 1830 ble Bernhard også opptatt i Hosebåndordenen.

De bedrede økonomiske forhold tillot byen Meiningen å utvides mot nord, og bygging av Hoffteateret og av Schloss Landsberg.

Under marsrevolusjonen i 1848 avskar Bernhard II store protester ved å innvilge de folkelige krav. Han antok beredvillig riksforfatningen og sluttet seg senere til Preussens unionspolitikk.[trenger referanse] Preussens planer mislyktes i 1850 men hans sympatier for de tyske enhetsbestrebelser levde videre.[trenger referanse] Han ble av den prøyssiske konge i 1850 selv gjort til ridder av den svarte ørn og senere i 1850 til generalløytnant a la suite i den prøyssiske hær. Den 31. mai 1859 ble han utnevnt til general i det prøyssiske infanteriet.

Senere ble han imidlertid tilhenger av det stortyske parti, protesterte mot den militærkonvensjon som Sachsen-Coburg og Gotha hadde inngått, og stod i 1866 sammen med fyrst Reuß zu Greiz som de eneste thüringiske regenter på den anti-prøyssiske side.[trenger referanse] Selv ved fredsforhandlingene etterpå var han så negativt innstilt til det nordtyske forbund at prøyssiske styrker marsjerte inn i Meiningen den 20. september 1866.[trenger referanse]

Abdikasjon

[rediger | rediger kilde]

Bernhard II abdiserte til fordel for sønnen Georg II (1826–1914) den 20. september 1866 og levde deretter et stille liv som privatmann i Meiningen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b The Peerage, oppført som Bernhard II Erich Freud Herzog von Sachsen-Meiningen und Hildburghausen, The Peerage person ID p10105.htm#i101050, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ The Peerage person ID p10105.htm#i101050, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]