Befolkningseksplosjon

Befolkningseksplosjon er en akselerert vekst i befolkningen når forholdene ligger til rette for det. Mens tallrekken er lineær: 1-2-3-4 osv., vokser naturen i sprang: 2-4-8-16-32 osv. Den britiske presten Thomas Robert Malthus (1766–1834) utga i 1798 An Essay on the Principle of Population der han fremla sin teori om at befolkningen øker raskere enn tilgang på mat. Malthus skapte betydelig debatt og ble en del av liberalistisk sosialøkonomi. Han konkluderte med at den daværende forsorgsstønad for arbeidsledige virket mot sin hensikt, fordi den førte til ytterligere økning av folketallet. Hjelpetiltaket ble derfor opphevet av fattighjelpsreformen i 1834, og ordningen med arbeidshus gjeninnført; her var forholdene kummerlige.[1]
Jordens befolkning talte trolig en milliard sommeren 1804, og hadde doblet seg først i 1927. Men fra 1970 tok det bare rundt 50 år å doble klodens befolkning, fra fire til åtte milliarder. I 1970 fødte hver kvinne på Jorden gjennomsnittlig fem barn.[2] I 1952 ble problemet i høyeste grad tatt på alvor: «Ikke noe hjelpeprogram kan unnlate å beskjeftige seg med befolknings-økingen. Tilveksten skjer med en slik eksplosiv fart at den forlengst har passert det stadium hvor jordbruket...er i stand til å underholde befolkningen. Og farten øker stadig. I Asia er 40 % av befolkningen under 15 år...det varsler om kommende akselerering i tilveksten, og utbygging av helsevesenet vil bidrag til at dødeligheten går ned...I 1915 hadde Java en befolkning på 4,5 millioner, i 1880 20 millioner, i 1930 41 millioner, og i dag [dvs. 1952] er det 53 millioner.»[3] I Kina fikk man ettbarnspolitikken. Delstaten Kerala i India gikk inn for en tobarnspolitikk.
Andelen som anser befolkningsveksten som en global katastrofe, har minket fra 80 % i 2017 til 70 % i 2025, og bare 23 % anser problemet som noe som krever øyeblikkelige tiltak, sammenlignet med en tredjedel av de spurte i 2017.[4] Men veksten er høy sør for Sahara, i Afghanistan og Jemen, og det ser ut til å bli 9,7 milliarder jordboere i 2050 og 10,3 milliarder i 2084 - selv om Kina i 2025 så seg nødt til å innføre barnetrygd, i håp om å få opp sine fødselstall. I dagens Mexico er fødselstallet sunket, så hver kvinne i gjennomsnitt får 1,9 barn;[5] og i Argentina vil unge heller ha husdyr enn barn.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Befolkningspolitikken og vekstens grenser
- ^ Øyvind Holen: Befolkningseksplosjonen som forsvant, Dagens Næringsliv, 12. september 2025
- ^ «Har vi medansvar? Underutviklede land og De forente nasjoner» (s. 10), utgitt av Norsk samband for De forente nasjoner i samarbeid med Chr. Michelsens Institutt m.fl., Arbeidernes Aktietrykkeri, Oslo 1952
- ^ Where does population rank?
- ^ Øyvind Holen: «Befolkningseksplosjonen som forsvant»
- ^ «As more Argentines go childless...», Independent