Styringsretten
Styringsretten er arbeidsgivers rett til å fordele, organisere, lede og kontrollere arbeidsoppgaver, samt retten til å foreta ansettelse og oppsigelse av personal.
I utgangspunktet er det dermed arbeidsgiver som bestemmer på en arbeidsplass, selv om arbeidsmiljøloven og øvrige lovverk legger begrensninger.
Begrensninger i styringsretten[rediger | rediger kilde]
Normalt vil styringsretten kun innskrenkes av skriftlige forhold:
- Den enkeltes arbeidsavtale,
- begrensninger nedfelt i lover, og i tillegg på arbeidsplasser der de ansatte er organisert og har opprettet tariffavtale,
- de bestemmelser som gjelder i hovedavtale og overenskomst begrense styringsretten.
Kan man ikke henvise til brudd på disse punkter, vil arbeidsgiver (så sant han/hun ikke utfordres) vinne frem med sine avgjørelser.
Forankring[rediger | rediger kilde]
Styringsretten er forankret i den private eiendomsretten. All den tid en privat person – enten direkte eller indirekte – eier eller leder en virksomhet, er det denne personen eller dennes representanter som bestemmer over alle sider ved selskapet. Den ansatte kan således ikke utøve eiermakt, men har gjennom arbeidskontrakten rett til å utføre arbeid ved virksomheten og motta lønn for dette.