Bearlag
Bearlag (bedarlag, bedelag) var en gammel tradisjon i det norske bondesamfunnet. Grendene var delt inn i uformelle bearlag som besto av folket på de nærmeste nabogårdene. Ved større familiebegivenheter som dåp, konfirmasjon, bryllup og gravferd ble bearlaget invitert sammen med familien. Noen steder ved at alle på de nærliggende gårdene ble invitert, andre steder ved at det var et visst antall per gård. Bearlaget ble også innkalt til dugnad når større arbeider skulle utføres, som legging av torvtak.
Noen steder var det to slags bearlag, et mindre for dåp og gravøl, og et større for bryllup og dugnadsarbeider. Større byggearbeider lot seg gjennomføre fordi mange var med, og bryllupsgaver og «be til bustad» var startkapitalen for nygifte par.[1]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Ertesvåg, Ivar: Om stadnamnet Dimnøy, 1994. http://folk.ntnu.no/ivarse/namn/dimn94mar.pdf
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Skikk og bruk ved bondebryllup»[død lenke], fra nettstedet historieboka.no, av Terra Buskerud