Gilde (forening)
Et gilde (fra norrønt gildi, jfr. norrønt gjald, «betaling», «sammenskudd») var i middelalderen en forening eller sammenslutning av likestilte medlemmer som gikk sammen for å fremme felles interesser. Et gilde kunne ha både religiøse, selskapelige, økonomiske, faglige, sosiale eller politiske formål. De kunne bestå av bønder, håndverkere eller kjøpmenn. Det opprinnelige formålet med sammenslutningen i gildene var, ved siden av de religiøse og selskapelige, at medlemmene skulle yte hverandre gjensidig rettsbeskyttelse. Ble en gildebror drept var det gildebrødrenes plikt å hevne ham. Snart ble det også gjensidig økonomisk understøttelse i ulykkestilfeller. Gildene var vanlige i hele Nord-Europa.[1]
Gilder i Norge[rediger | rediger kilde]
Gildet stammer trolig fra senest 1000-tallet i Norge, og var en viktig institusjon i lokalsamfunnet. Gildene var lukkede fellesskap som krevde edsavleggelse av nye medlemmer. Både menn og kvinner kunne bli medlemmer. Gildene hadde sine egne vernehelgener og arrangerte fester for å dyrke disse. Trolig var det gilder i hver eneste bygd i Norge og flere i byene.[2]
Ifølge Snorre satte Olav Kyrre miklagilde i Nidaros, og mange andre i kjøpstedene.[3] Kongens rettarbøter i 1293/94 forbød yrkesgilder og lignende forsamlinger i Bergen, men tillot likevel tre: Mariagildet, Nikolasgildet og Jatmundgildet (St Edmund). Mariagildet hadde sitt eget gildehus ved Mariakirken. Gildebrødrene hadde ikke egne kirker i Bergen, men det var vanlig at gildebrødre hadde egne altre i kirkene.[4]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gilde. (2015, 15. februar). I Store norske leksikon. Hentet 1. desember 2016 fra https://snl.no/gilde.
- ^ Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Lokalsamfunnet i middelalderen». Hentet 1. des. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/mennesker/0902-lokalsamfunnet-i-middelalderen.html
- ^ Snorre: Olav Kyrres saga, kap. 2
- ^ Audun Hellemann: Kirken mellom de syv fjell (s. 76), Flekkefjord 2003, ISBN 82-303-0110-7