Barbican Estate

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Barbican Estate
De tre høyblokkene
Beliggenhet
Kart
Barbican
51°31′09″N 0°05′38″V
Barbican Estate på Commons
Barbican Estate sett fra øst.

Barbican Estate er et boligområde i City of London bygget på 1960- og 70-tallet. Området består av en rekke høye og lave boligblokker, gangveier, åpne plasser, grøntarealer og vann. På eller ved området finnes også Barbican Centre, London School for Girls, Guildhall School of Music and Drama og Museum of London. Byggestilen er brutalisme, preget av en utstrakt bruk av rå betong. Området ble fredet i 2001.[1][2] Navnet Barbican stammer fra det latinske ordet ‘Barbecana’, som betyr et ytre forsvarsverk til en by eller et slott.[3][4] Barbican Estate drives av City of London.[5][6]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Området hvor Barbican Estate står ble totalt utbombet under andre verdenskrig. I lang tid lå området øde og ubrukt. I 1954 ga City of London arkitektene Chamberlin, Powell & Bon i oppdrag å utforme en plan for Barbican-området, inkludert leiligheter for 5 000 beboere. Arkitektene presenterte sitt forslag i 1955, et forslag som inkluderte flere høyhus for kontorer og lavere boligblokker.[7] I november 1955 vedtok City of London en utbygging av området som også inkluderte boliger.[8] Chamberlin, Powell & Bon fikk i oppdrag å utforme et nytt forslag for området. Denne gang måtte arkitektene også utrde mulighetene for å inkludere City of London School, City of London School for Girls og Guildhall School of Music and Drama. Arkitektene lanserte sin plan i 1956, inkludert boligblokker på 30 etasjer for å kompensere for tapet av grunnareal til skolene. Året etter ble arkitektene bedt om å revidere denne planen. City of London School skulle nå ikke inkluderes i planene. Arkitektenes reviderte plan inkluderte høyere boligblokker enn tidligere foreslått.[9] I juni 1958 ga London County Council tillatelse til videre fremdrift, etter en del modifikasjoner i planene.[10] I 1959 presenterte arkitektene Chamberlin, Powell & Bon en detaljert plan for hele området som nå er Barbican Estate. The Court of Common Council godkjente denne planen i november 1959. I etterkant ble utsiden på bygningene endret fra polerte fliser av betong eller keramtikk til rå betong. Bruken av betong ble mer monumental enn hva planene tilsa. Også andre endringer ble gjort, blant annet på boligtårnene, før det endelige utseende var klart.[11] Byggearbeidene startet i 1963. Terrasseblokkene og høyhusene ble bygget i perioden 1964-75. Arbeidet med Barbican Centre startet senere, og dette sto ferdig i 1982.[12]

Bygningene[rediger | rediger kilde]

Følgende boligblokker finnes på området, med til sammen over 2 000 leiligheter:

Andrewes House sto ferdig i juli 1969, og inneholder 192 leiligheter.[13] Bygningen er oppkalt etter Lancelot Andrewes (1555 - 1626), teolog og predikant.[14][15]

Ben Jonson House sto ferdig i mars 1973, og inneholder 204 leiligheter.[16] Bygningen er oppkalt etter Ben Johnson ((1572-1637), skuespiller og forfatter.[17][18]

Brandon Mews sto ferdig i november 1969, og inneholder 26 leiligheter.[19] Bygningen er oppkalt etter Robert Brandon (d. 1369), jarl av Suffolk.[20][21]

Breton House sto ferdig i november 1972, og inneholder 111 leiligheter.[22] Bygingen er oppkalt etter Nicholas Breton (1545-1626), poet og satiriker.[23][24]

Bryer Court sto ferdig i februar 1973, og inneholder 56 leiligheter.[25] Bygningen er oppkalt etter W. Bryer & Sons (1800- og 1900-tallet), gullsmeder og urmakere.[26][27]

Bunyan Court sto ferdig i desember 1972, og inneholder 69 leiligheter.[28] Bygningen er oppkalt etter John Bunyan (1628-1688), predikant og forfatter.[29][30]

Cromwell Tower sto ferdig i januar 1973, og inneholder 111 leiligheter.[31] Cromwell Tower er den østligste av de tre høyblokkene, og har en høyde på 123 meter.[32] Bygningen er oppkalt etter Oliver Cromwell (1599-1658), soldat, statsmann, Lord Protector of the Commonwealth.[33][34]

Defoe House sto ferdig i desember 1973, og inneholder 178 leiligheter.[35] Bygningen er oppkalt etter Daniel Defoe (1660-1731), journalist og forfatter.[36][37]

Frobisher Crescent inneholder 69 leiligheter.[38] Bygningen er oppkalt etter Martin Frobisher (1535-1594), seiler.[39][40]

Gilbert House sto ferdig i august 1969, og inneholder 88 leiligheter.[41] Bygningen er oppkalt etter Humphrey Gilbert (1539-1583) utforsker, soldat, seiler.[42][43]

John Trundle Court sto ferdig i oktober 1972, og inneholder 133 leiligheter.[44] Bygningen er oppkalt etter John Trundle (c. 1600), bokselger og forlegger.[45][46]

Lambert Jones Mews sto ferdig i februar 1974, og inneholder 8 leiligheter.[47] Bygningen er oppkalt etter Richard Lambert Jones (1783-1863), medlem av Court of Common Council for valgkretsen Cripplegate-without.[48][49]

Lauderdale Tower sto ferdig i oktober 1974, og inneholder 117 leiligheter.[50] Lauderdale Tower er den vestligste av de tre høyblokkene, og har en høyde på 123 meter.[51] Bygningen er oppkalt etter John Maitland, første jarl av Lauderdale.[52][53]

Mountjoy House sto ferdig i april 1971 og inneholder 64 leiligheter.[54] Bygningen er oppkalt etter Christopher Mountjoy, som kom til London i 1572 og bodde med William Shakespeare.[55][56]

Postern sto ferdig i mars 1971, og inneholder 10 leiligheter.[57] Bygningen er oppkalt etter The Postern Gate, en port i området.[58]

Lakeside Terrace foran, Gilbert House bak.

Seddon House sto ferdig i mai 1974, og inneholder 75 leiligheter.[59] Bygningen er oppkalt etter George Seddon (d. 1801), møbelsnekker.[60][61]

Shakespeare Tower sto ferdig i februar 1976, og inneholder 116 leiligheter. Shakespeare Tower er den midterste av de tre høyblokkene, og har en høyde på 123 meter.[62] Bygningen er oppkalt etter William Shakespeare (1564-1616), poet og forfatter.[63][64]

Speed House sto ferdig i juli 1969, og inneholder 114 leiligheter.[65] Bygningen er oppkalt etter John Speed (1552-1629), skredder, historiker og kartograf.[66][67]

Thomas More House sto ferdig i september 1973 og inneholder 155 leiligheter.[68] Bygningen er oppkalt etter Thomas More (1478-1535), statsmann, forfatter, advokat.[69][70]

Wallside sto ferdig i mars 1971 og inneholder 16 leiligheter.[71] Bygningen er oppkalt etter The Wall, en romersk mur i nærheten.[72]

Willoughby House sto ferdig i april 1971 og inneholder 148 leiligheter.[73] Bygningen er oppkalt etter Catharine Willoughby (1519-1580) hertuginne av Suffolk.[74][75]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fredningen, English Heritage Arkivert 21. juni 2014 hos Wayback Machine.
  2. ^ Fredningen, City of London Arkivert 16. september 2014 hos Wayback Machine.
  3. ^ «Navnet, City of London». Arkivert fra originalen 23. september 2015. Besøkt 11. mai 2014. 
  4. ^ Navnet, Barbican Living Arkivert 16. desember 2013 hos Wayback Machine.
  5. ^ «Barbican Estate, City of London». Arkivert fra originalen 22. april 2014. Besøkt 11. mai 2014. 
  6. ^ Barbican Estate, Barbican Life[død lenke]
  7. ^ Første plan, Barbican Living Arkivert 28. mai 2014 hos Wayback Machine.
  8. ^ Byggevedtaket, Barbican Living Arkivert 28. mai 2014 hos Wayback Machine.
  9. ^ Reviderte planer, Barbican Living Arkivert 28. mai 2014 hos Wayback Machine.
  10. ^ Byggetillatelsen, Barbican Living Arkivert 28. mai 2014 hos Wayback Machine.
  11. ^ 1959-planen, Barbican Living Arkivert 28. mai 2014 hos Wayback Machine.
  12. ^ Byggingen, Barbican Living Arkivert 28. mai 2014 hos Wayback Machine.
  13. ^ Andrewes House, Barbican Living Arkivert 12. september 2015 hos Wayback Machine.
  14. ^ «Andrewes House, City of London». Arkivert fra originalen 30. april 2014. Besøkt 11. mai 2014. 
  15. ^ Lancelot Andrewes, Barbican Living Arkivert 21. april 2014 hos Wayback Machine.
  16. ^ Ben Johnson House, Barbican Living Arkivert 15. september 2013 hos Wayback Machine.
  17. ^ «Ben Johnson House, City of London». Arkivert fra originalen 30. april 2014. Besøkt 11. mai 2014. 
  18. ^ Ben Johnson, Barbican Living Arkivert 21. april 2014 hos Wayback Machine.
  19. ^ Brandon Mews, Barbican Living Arkivert 12. september 2015 hos Wayback Machine.
  20. ^ «Brandon Mews, City of London». Arkivert fra originalen 30. april 2014. Besøkt 11. mai 2014. 
  21. ^ Robert Brandon, Barbican Living Arkivert 21. april 2014 hos Wayback Machine.
  22. ^ Breton House, Barbican Living Arkivert 14. september 2015 hos Wayback Machine.
  23. ^ «Breton House, City of London». Arkivert fra originalen 30. april 2014. Besøkt 11. mai 2014. 
  24. ^ Nicholas Breton, Barbican Living Arkivert 21. april 2014 hos Wayback Machine.
  25. ^ Bryer Court, Barbican Living Arkivert 14. september 2015 hos Wayback Machine.
  26. ^ «Bryer Court, City of London». Arkivert fra originalen 30. april 2014. Besøkt 11. mai 2014. 
  27. ^ W. Bryer & Sons, Barbican Living Arkivert 21. april 2014 hos Wayback Machine.
  28. ^ Bunyan Court, Barbican Living Arkivert 14. september 2015 hos Wayback Machine.
  29. ^ «Bunyan Court, City of London». Arkivert fra originalen 30. april 2014. Besøkt 11. mai 2014. 
  30. ^ John Bunyan, Barbican Living Arkivert 21. april 2014 hos Wayback Machine.
  31. ^ Cromwell Tower, Barbican Living Arkivert 2. september 2014 hos Wayback Machine.
  32. ^ Cromwell Tower, Structurae
  33. ^ «Cromwell Tower, City of London». Arkivert fra originalen 30. april 2014. Besøkt 11. mai 2014. 
  34. ^ Oliver Cromwell, Barbican Living Arkivert 21. april 2014 hos Wayback Machine.
  35. ^ Defoe House, Barbican Living Arkivert 14. september 2015 hos Wayback Machine.
  36. ^ «Defoe House, City of London». Arkivert fra originalen 30. april 2014. Besøkt 11. mai 2014. 
  37. ^ Daniel Defoe, Barbican Living Arkivert 21. april 2014 hos Wayback Machine.
  38. ^ Frobisher Crescent, Barbican Living Arkivert 2. september 2014 hos Wayback Machine.
  39. ^ «Frobisher Crescent, City of London». Arkivert fra originalen 30. april 2014. Besøkt 11. mai 2014. 
  40. ^ Martin Frobisher, Barbican Living Arkivert 21. april 2014 hos Wayback Machine.
  41. ^ Gilbert House, Barbican Living Arkivert 12. september 2015 hos Wayback Machine.
  42. ^ «Gilbert House, City of London». Arkivert fra originalen 30. april 2014. Besøkt 11. mai 2014. 
  43. ^ Humphrey Gilbert, Barbican Living Arkivert 21. april 2014 hos Wayback Machine.
  44. ^ John Trundle Court, Barbican Living Arkivert 21. april 2014 hos Wayback Machine.
  45. ^ «John Trundle Court, City of London». Arkivert fra originalen 30. april 2014. Besøkt 11. mai 2014. 
  46. ^ John Trundle, Barbican Living Arkivert 21. april 2014 hos Wayback Machine.
  47. ^ Lambert Jones Mews, Barbican Living Arkivert 2. september 2014 hos Wayback Machine.
  48. ^ «Lambert Jones Mews, City of London». Arkivert fra originalen 30. april 2014. Besøkt 11. mai 2014. 
  49. ^ Richard Lambert Jones, Barbican Living Arkivert 21. april 2014 hos Wayback Machine.
  50. ^ Lauderdale Tower, Barbican Living Arkivert 12. september 2015 hos Wayback Machine.
  51. ^ Lauderdale Tower, Structurae
  52. ^ «Lauderdale Tower, City of London». Arkivert fra originalen 30. april 2014. Besøkt 11. mai 2014. 
  53. ^ jarlene av Lauderdale, Barbican Living Arkivert 21. april 2014 hos Wayback Machine.
  54. ^ Mountjoy House, Barbican Living Arkivert 14. september 2015 hos Wayback Machine.
  55. ^ «Mountjoy House, City of London». Arkivert fra originalen 30. april 2014. Besøkt 11. mai 2014. 
  56. ^ The Mountjoys, Barbican Living Arkivert 21. april 2014 hos Wayback Machine.
  57. ^ Postern, Barbican Living Arkivert 14. september 2015 hos Wayback Machine.
  58. ^ The Postern Gate, Barbican Living Arkivert 21. april 2014 hos Wayback Machine.
  59. ^ Seddon House, Barbican Living Arkivert 14. september 2015 hos Wayback Machine.
  60. ^ «Seddon House, City of London». Arkivert fra originalen 30. april 2014. Besøkt 11. mai 2014. 
  61. ^ George Seddon, Barbican Living Arkivert 21. april 2014 hos Wayback Machine.
  62. ^ Shakespeare Tower, Structurae
  63. ^ «Shakespeare Tower, City of London». Arkivert fra originalen 30. april 2014. Besøkt 11. mai 2014. 
  64. ^ William Shakespeare, Barbican Living Arkivert 21. april 2014 hos Wayback Machine.
  65. ^ Speed House, Barbican Living Arkivert 12. september 2015 hos Wayback Machine.
  66. ^ «Speed House, City of London». Arkivert fra originalen 30. april 2014. Besøkt 11. mai 2014. 
  67. ^ John Speed, Barbican Living Arkivert 21. april 2014 hos Wayback Machine.
  68. ^ Thomas More House, Barbican Living Arkivert 2. september 2014 hos Wayback Machine.
  69. ^ «Thomas More House, City of London». Arkivert fra originalen 30. april 2014. Besøkt 11. mai 2014. 
  70. ^ Thomas More, Barbican Living Arkivert 21. april 2014 hos Wayback Machine.
  71. ^ Wallside, Barbican Living Arkivert 12. september 2015 hos Wayback Machine.
  72. ^ The Wall, Barbican Living Arkivert 21. april 2014 hos Wayback Machine.
  73. ^ Willoughby House, Barbican Living Arkivert 2. september 2014 hos Wayback Machine.
  74. ^ «Willoughby House, City of London». Arkivert fra originalen 30. april 2014. Besøkt 11. mai 2014. 
  75. ^ The Willoughbys, Barbican Living Arkivert 21. april 2014 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Barbican_Estate&oldid=23772338»