Balearic

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Balearic er betegnelsen på en eklektisk DJ-kultur som oppstod på Ibiza på midten av 1980-årene, hvor DJ-er på nattklubber som Amnesia, Pasha og Ku spilte en blanding av rock, pop, disco og house, for klubbere som tok ecstasy og danset under åpen himmel hele natten til soloppgang.[1] I 1987 ble DJ-kulturen spredt til London av de britiske DJ-ene Trevor Fung, Paul Oakenfold, Nicky Holloway, Ian Saint Paul og Danny Rampling, hvor den fort ble del av den britiske acid house-bevegelsen.[2]

Betegnelsen kommer av det engelske navnet på Balearene, den spanske øygruppen som Ibiza er del av. Betegnelsen ble brukt av britisk presse for å beskrive den eklektiske spillestilen til den argentinske DJ-en Alfredo Fiorito på Amnesia.[3][4] DJ Alfredos spillestil skyldtes dels hans kjærlighet for gode dansbare sanger, uavhengig av sjanger, alder og «kredibilitet»,[5] og dels en knapphet på nye plater kombinert med mange timer å fylle på nattklubben.[6]

I dag refererer balearic fortsatt til «en musikalsk åpenhet og en alt-er-mulig-holdning».[7]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Bill Brewster og Frank Broughton (2006). Last Night a DJ Saved My Life (updated): The History of the Disc Jockey. London: Headline.
  • Carl Hindmarch (regissør) (2001). Pump Up The Volume: The History of House music (TV-dokumentar i tre episoder). Storbritannia: Channel 4.
  • Simon Reynolds (2013). Energy Flash: A Journey Through Rave Music and Dance Culture. London: Faber and Faber.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 374-382, Reynolds (2013) s. 44-45
  2. ^ Hindmarch (2001), Brewester og Broughton (2006) s. 380, 425-431, Reynolds (2013) s. 44-45
  3. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 378: Alfredo Fiorito is a legend, not only in Ibiza, but throughout the clubbing world. (...) His achivement was to unify a wild mix of sounds, blending Chicago house with a distinctly European pop sensibility. The British press swiftly dubbed this 'Balearic beats'.
  4. ^ Reynolds (2013) s. 44: DJ Alfredo's long sets at Amnesia - which, like most Ibizan nightclubs, had no roof, so you danced under the stars - encompassed by the indie hypno-grooves of The Woodentops, the mystic rock of U2 and the Waterboys, early house, Europop, plus oddities from the likes of Peter Gabriel and Thrashing Doves.
  5. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 378: Guided by his deep love for the song, Alfredo's knack was to choose tracks which where individually unremarkable, but as part of a whole evening's entertainment sounded spectacular.
  6. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 378: Another influential factor was the limited availability of music. With long sets to play and few sources of records, Ibizan disco jockeys had to squeeze out every playable track from their collections. This meant finding rare gems on mainstream albums, scouring unthinkable artists for anamalous masterpieces and repurposing tracks never intended for the dancefloor.
  7. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 375: Named after the Mediterranean archipelago which contains Ibiza, and originally referring to the music of Ibza's DJ Alfredo, 'Balearic implies an musical openness, an anything-is-possible attitude.