Balduin IV av Jerusalem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tilvenstre: Balduin IV skader seg under lek med sine venner. Til høyre: Vilhelm av Tyr oppdager de første tegn av spedalskhet hos sin favoritt. Miniatyr fra en frans utgave av Historia rerum in partibus transmarinis gestarum av Vilhelm av Tyr, 1200-tallet. (London, British Library)

Balduin IV av Jerusalem (født ca. 1161, død 16. mars 1185, 24 år gammel) var konge av Jerusalem mellom 1174 og til sin død i 1185. Han var sønn av Amalrik I av Jerusalem og hans første kone, Agnes av Courtenay.

Han ble kronet konge av Jerusalem i en alder av 13 år etter at hans far døde i 1174 av dysenteri.

Han var i sin levetid medlem av Anjou(også kalt Angevin) familien og stammet gjennom sine forfedre fra Frankrike, han var nært beslektet med flere europeiske kongehus og deriblant tremenning av kong Rikard I løvehjerte av England. Hans familie gjennom huset Anjou regjerte på flere stadier som monarker i henholdsvis Frankrike og England. Hans familiære bånd med de mektige kongehus i Europa kan antas å være en sterkt medvirkende faktor til hendelsene som tok plass etter hans død, deriblant det tredje korstog.

Som barn tilbrakte Balduin IV mye av sin oppvekst i Jerusalem med hans far, og det var her at en av farens rådgivere for første gang mistenkte at daværende prins Balduin IV led av en alvorlig sykdom. Under lek med venner prøvde de å skade hverandre og det ble lagt merke til at Balduin IV ikke merket smerte, men sykdommen spedalskhet ble ikke helt bekreftet før noen år senere. Da han kom i puberteten akselererte dette sykdommens utfoldelse og utviklet seg raskt inn i sin mest alvorligste og dødeligste form. Sykdommen som plaget han i hele hans voksne liv og i svært stor grad forstyrret hans kongegjerning, angrep huden og nerver og gjorde han delvis blind og ikke i stand til å gå og resulterte i at han til slutt måtte gi tapt for sykdommen i 1185. I følge bevarte skrifter skal kongen ha sovnet stille inn i det kongelige palass i Jerusalem.

Balduin IV etterfulgte 1174 sin far Amalrik I som konge av Jerusalem. Da han som kjent led fra barndommen av spedalskhet, medførte dette at han i senere leveår bare kunne følge med hæren sin i strid på en båre. Under ulike deler av Balduins regjering var Raimund III av Tripolis og Guy av Lusignan riksforstandere, sistnevnte etterfulgte han som konge og ledet kongeriket inn i hendelsene som senere skulle bli kongerikets fall. Han er historisk kjent for å være en mektig konge og hadde svært gode militære egenskaper, dette resulterte i at han i 1177 da han var 16 år gammel seiret i Slaget om Montgisard mot muslimenes konge Saladin mot overveldende odds. Med en hærstyrke på knappe 5000 mann seiret han mot Saladin's 25000. Etter denne opplevelsen og på grunn av Balduin IV's rykte som hærfører og taktiker mer eller mindre nedla Saladin planene om en gjenerobring av Jerusalem, og Jerusalem ble først erobret av muslimene etter Balduin IV's død.

Siden Balduin IV led av spedalskhet var det ikke forventet at han skulle leve lenge eller få barn, derfor lot han i 1183 sin nevø Balduin V krone til konge og han ble offisielt pekt ut som arving, men begge to døde innen kort tid. Like før hans død i 1185 skal hans siste ordre som konge vært at hans nevø og arvtager Balduin V skulle krones offentlig. Det var ventet at hans søster Sibylla skulle bli utpekt som tronfølger og hvorfor hun ikke ble det finnes det ingen sikre kilder som sier noe om, det lite man vet er at forholdet de to i mellom skal ha vært godt, men hans nevø Balduin V ble likevel favorisert, valget var støttet av hans mor, tidligere dronning av jerusalem Agnes av Courtenay og av hoffet generelt. Det har blitt spekulert i om hans nevø led av samme sykdom men det finnes ingen sikre kilder på at dette var hans dødsårsak. Det var godt kjent at kongen ikke ville leve et langt liv eller få arvinger så det var mange høytstående maktpersoner innad i Jerusalem som posisjonerte seg nærme kongefamilien i håp om å overta tronen, tross at Balduin IV ofte var sengeliggende og svært syk på grunn av sykdommen han led av var han konge over en mye lengre periode enn man hadde antatt.

Da både Balduin IV og hans nevø Balduin V døde med kun et års mellomrom var hans eneste familiære arving til kongeriket hans ektefødte søster Sibylla som var gift med Guy av Lusignan, Sibylla kronet Guy til konge etter Balduin IV's død, og han er kjent for å være Jerusalems siste kristne konge. Balduin IV skal etter sigende ha prøvd å få Sibylla's og Guy's ekteskap annullert fordi han fryktet at hvis Guy av Lusignan ble kronet konge gjennom sitt ekteskap til Sibylla ville føre krig mot Saladin, dette ville han sannsynligvis ha lyktes med om han levde lenger. Balduin IV's død og Guy av Lusignans tap av kongeriket til muslimene var en direkte utløsende faktor for det tredje korstog hvor blant annet den engelske kong Rikard I løvehjerte og franske kong Filip II prøvde å gjenerobre Balduin IV's rike med varierende resultat som endte med fredsavtale mellom kong Rikard I løvehjerte og Saladin.

Balduin IV regnes for å være den siste ektefødte konge av Jerusalem som faktisk regjerte som konge av den legitime Anjou-slekten, dette på grunn av at hans etterfølger Guy av Lusignan var nominell konge gjennom ekteskap og ikke født tronfølger. I følge skrifter fra hans levetid ble han begravet i Den hellige gravs kirke i Jerusalem, hvor alle kristne konger av Jerusalem ble gravlagt. Etter flere korstog og religiøse krigshandlinger kan man anta at hans levninger og eventuell grav-sarkofag er tapt da de aldri er blitt funnet. Til tross for hans hellige krig og uenigheter med muslimenes konge Saladin skal han i følge historien ha vært en respektert monark og det er sannsynlig at hans hvilested forble urørt etter muslimenes erobring av Jerusalem da Saladin hadde stor respekt for Balduin IV.

Balduin IV i populærkultur[rediger | rediger kilde]

Han ble spilt av Edward Norton i Ridley Scotts historiske filmepos Kingdom of Heaven (2005).

Her blir det fremstilt at han brukte en maske for å skjule sykdommen han led av, men dette er rent historisk ukorrekt. Balduin IV prøvde aldri å skjule hans sykdom og brukte aldri maske.

Det blir også fremstilt i filmen at han kunne gå og lede Jerusalems hær til hest, og dette var tilfelle tidlig i hans alder. Da man kan anta at han var ved sine siste to års levetid i filmen var sykdommen så langt utfoldet at Balduin IV ikke kunne gå og var delvis blind om man skal være historisk korrekt.

I filmen fremstilles det også at Balduin IV var lite tilstedeværende og overlot mange avgjørelser til sine betrodde på hoffet, historiske skrifter fremstiller kongen som svært bestemt og en konge i alle gjerninger. Det man derimot kan anta er at kongen ofte var ute av offentligheten på grunn av hyppige men håpløst lite hjelpende behandlinger for sykdommen han led av, speldaskhet.