Bakstekjerring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bakstekjerringa i arbeid.

Bakstekjerring var en tittel som ble brukt på enkelte kvinner som hadde spesielt lag med kjevlet. Hun hørte til de kvinnelige håndverksspesialistene i norske bygdesamfunn og ble særlig brukt når det skulle produseres forråd av flatbrød. Hun kunne kalles bakstekjerring, bakstejente, bakstedeie eller bakstekulle. [1]

I det gamle bondesamfunnet var det slik at flatbrød ble bakt en eller to ganger i året. Det ble da bakt et forråd, et lager, som ble lagt på stabburet i spesielle kister til formålet; de kunne kalles brødbyrer. [2]

Flatbrødbakinga var et stort arbeid. De fleste har bakt selv ved hjelp av gårdens egne folk, byttesarbeid forekom også, det vil si at naboene arbeidet sammen. Noen steder ble det brukt innleid hjelp. Det var enkelte bakstekjerringer som var særlig ettertraktet i bygda. De som var særlig ettertraktet ble til og med hentet fra nabobygda. [3]

Bakstekjerringa var den som sto for blanding av poteter og mel til riktig konsistens, og for utkjevlingen som skulle være svært nøyaktig. Vedfyren under bakstehella, eller takka måtte også passes slik at lefsene ble stekt og ikke for svidd. Å få dette til i høyt tempo var håndverk.

Etter at potetene var tatt opp, og brødkornet var ferdig malt, var det tid for lefsebakst. Potetlefser var en vanlig måte å tilberede poteter på, med sikte på oppbevaring på loft og stabbur utover vinter og vår. Potetkjelleren var vanligvis tilpasset lagring av middagspoteter, og overskuddsproduksjonen kunne ikke holde seg uten at den ble behandlet.

En flink bakstekone kunne bake og steke hundre leiver på en dag.

Flinke bakstekjerringer var etterspurt, og kunne gå fra gård til gård i en hektisk sesong. Det var ønskelig at bakstetiden var over i rimelig tid før frosten kom, slik at en slapp å få frosne rå poteter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stigum og Visted: Vår gamle bondekultur II. 3. utgave. Oslo 1971. s. 22
  2. ^ Stigum og Visted: Vår gamle bondekultur II. 3. utgave. Oslo 1971. s. 37
  3. ^ Stigum og Visted: Vår gamle bondekultur II. 3. utgave. Oslo 1971. s. 22

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Hilmar Stigum og Kristofer Visted: Vår gamle bondekultur II. 3. utgave. Oslo 1971. Johanne Jansen: Bakverk, s. 116. I Norsk mat. Oslo 1965.