Baksida

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Baksida er en betegnelse som brukes i flere norske dalfører, spesielt i områdene rundt Gudbrandsdalen. Betegnelsen angir den siden av dalen som får minst sol, altså den siden som ligger på sørsiden av dalen og vender nordover. Den andre siden av dalen kalles solsida. Veien langs baksida av dalen kalles baksidevegen.

Blant grunnkretsene finnes i 2020 Lalm bakside og Ottadalen bakside i Vågå kommune[1]. I folketellingen for Sør-Fron kommune i 1990 var to av kretsene Solsida og Baksida[2]. Lokalhistorisk skrift fra Sel (1981) skiller mellom gårder på solsida og gårder på baksida[3].

Mathias Marstein har utnyttet begrepet litterært i romanen «Solside og bakside» (1979)[4].

Visuelt og funksjonelt har baksida tradisjonelt sammenhengende ett skog, mens solsida har dyrket jord helt til topps[5].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Grunnkretsenes befolkning (G) 1999 - 2020». Besøkt 29. september 2020. 
  2. ^ Folke- og boligtelling 1990. Statistisk sentralbyrå. 1992. s. 37. ISBN 8253732988. 
  3. ^ Lokalhistorisk skrift frå Sel. Bygdeboknemnda i Sel kommune. 1981. ISBN 8299076404. 
  4. ^ Marstein, Mathias (1979). Solside og bakside. Trondheim: Rune. ISBN 8252302149. 
  5. ^ Refsum, Tor (1948). Gudbrandsdalen og malerne. Cappelen. s. 10.