Bad Elements
Bad Elements var svartelister tilknyttet Nortraship under andre verdenskrig.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Listene inneholder navn på sjøfolk, tilknyttet Nortraship, som hadde gjort seg skyldige i større eller mindre lovbrudd. Kartotekene er alfabetisk ordnet etter navn og inneholder opplysninger om hvorfor vedkommende er registrert, samt tidspunkt, sted og sjøforklaring. I alt om lag 4 000 navn ble registrert i Bad Elements; disse var fordelt i to kartotek tilhørende Nortraships hovedkontorer i London og New York. I alt 35 000 sjøfolk seilte for Nortraship under krigen.[1]
Formålet med Bad Elements under krigen[rediger | rediger kilde]
12. desember 1941 ble det innført arbeidsplikt for alle nordmenn som oppholdt seg i utlandet.[2] Statsrederiet Nortraship ble eneste arbeidsgiver for norske sjøfolk i uteflåten. Mønstring og forhyring ble håndtert ved hjelp av tørnprinsippet. I praksis var dette et køsystem. Sjømannen som først meldte seg til tjeneste stod først i køen for å få hyre. Uten reell konkurranse fra andre rederier, stod Nortraship fritt til å sile ut uønsket arbeidskraft. I denne prosessen ble Bad Elements-listene et viktig bidrag.
Bad Elements etter krigen 1945–1947[rediger | rediger kilde]
Etter krigen gjaldt det å få sjøfolk hjem, fra hvor hen de måtte befinne seg i verden, uten at det gikk utover konkurranseevnen til handelsflåten. Tørnprinsippet gjaldt i like stor grad da som under krigen. Sjømenn som søkte hyre skulle ansettes etter hvilken plass de hadde i køen. Igjen måtte uegnete/uønskede strykes ut. Dette gjaldt de som var oppført i Bad Elements under krigen, de som hadde vært medlemmer av NS, eller de som hadde bidratt i foretak som Transportflotte Speer eller andre tyskvennlige foretak.[3] Konsekvensene av denne praksisen ble at en rekke sjøfolk ble nektet å utøve sitt yrke etter krigen og måtte finne seg nye yrker, eventuelt reise ut av Norge.
Nortraships arkiver[rediger | rediger kilde]
Bad Elements-listene er i dag oppbevart hos Riksarkivet.[4][5] Opplysningene i Bad Elements er klausulbelagt med en tidsramme på 80 år etter 1945.[6] Det kan gis særskilt innsyn i Bad Elements arkiv via skriftlig søknad til Riksarkivet. Svartelisting av sjøfolk under andre verdenskrig er omtalt i Jon Michelets romanserie, En sjøens helt. Forfatteren har ved flere anledninger ytret seg i media om svartelistingen av norske sjøfolk i den norske handelsflåten under og etter andre verdenskrig.[7][8][9]
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
Konvoi under andre verdenskrig -
Nortraships kontorer i London. (1944)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Hjeltnes, Guri (1995). Handelsflåten i krig 1939–1945.Sjømann-Lang vakt (Bind 3). Oslo: Grøndahl Dreyer. s. 40. ISBN 82-504-2065-9.
- ^ Fure, Eli (1997). «Striden om sjømannsformidlingen». Historisk Tidsskrift (76): 251.
- ^ Fure, Eli (1997). «Striden om sjømannsformidlingen». Historisk Tidsskrift (76): 254.
- ^ «Arkivportalen.no - Arkivdetaljer». www.arkivportalen.no (norsk). Besøkt 28. september 2017.
- ^ «Arkivportalen.no - Arkivdetaljer». www.arkivportalen.no (norsk). Besøkt 28. september 2017.
- ^ «Arkivportalen.no - Om klausulert materiale». www.arkivportalen.no (norsk). Besøkt 28. september 2017.
- ^ «Jon Michelet fant hemmelige arkiver». VG (norsk). Besøkt 28. september 2017.
- ^ «Bryter tausheten om krigsseilerne som kom i fengsel» (norsk). Besøkt 28. september 2017.
- ^ «Jon Michelet bygger ut sitt storslåtte maleri». Aftenposten. Besøkt 28. september 2017.