BNC-kontakt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
BNC hann-kontakt

En BNC-kontakt (Bayonet Neill–Concelman-kontakt) er en koaksialkontakt med hurtigkobling (bajonettkobling) som er relativt vanlig i flere forskjellige sammenhenger. Den leveres i varianter med både 50 og 75 ohm karakteristisk impedans. Oscilloskop og signalgeneratorer har vanligvis BNC hunn-kontakt og det er dermed vanlig å finne slike kontakter på en elektronisk lab. I tillegg til radioapplikasjoner brukes BNC-kontakter for blant annet video og har tidiligere vært brukt for enkelte typer datanettverk.

BNC-kontakten ble konstruert på slutten av 1940-tallet av ingeniørene Paul Neill ved Bell labs og Carl Concelman ved Amphenol [1].

Den mindre vanlige TNC-kontakten har lik innvendig dimensjon men skrutilkobling i stedet for hurtigkobling.

Maksimal anbefalt frekvens for en BNC-kontakt er ofte spesifisert til 4 GHz og maksimal spenning er 500 volt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Bayonet Neill Concelman - BNC Products.». www.accuglassproducts.com. Besøkt 22. desember 2020. 

Se også[rediger | rediger kilde]