Børre Hansen Langland

Første side i Langlands dagbok

Børre Hansen Langland var en norsk bonde og klokkemaker som levde i Ålen i Trøndelag fra 1732 til 1821. Han etterlot seg en dagbok som beskriver hans liv og virke. Den gir et innblikk i hvordan livet fortonte seg for bønder som levde i nærheten av Røros Kobberverk.

Familie

Børre var sønn av Hans Bjørnsen Langland (f. 1702 d. 1783), og Maret Larsdatter Djupdal (f. 1703 d. 1796). Han var eldst av ni søsken. Han var gift med Gjertrud Pedersdatter Riise eller Jordsli (f. 1736 d. 1815). De fikk sammen syv barn, hvorav ett overlevde faren. Dette var datteren Johanna Børresdatter (f. 1776). Hun giftet seg med Ingebrigt Jonsen Grønli (f. 1821 d. 1864), som tok over gården og klokkeproduksjonen etter Børres død.

Dagboka

Dagboka hans fra 1761 til 1800 er en historisk kilde, benyttet blant annet av forfatteren Johan Falkberget, som i 1932 talte ved avdukingen av Børres bauta i hjembygden.

Dagboka har vært utsatt for hærverk, og mange av sidene er forsvunnet. De bevarte delene gir likevel informasjon om forfatterens virksomhet i årene 1750-1806. Dagboka har to deler, en regnskapsdel og en mer ordinær dagbokdel. I regnskapsdelen er det nedtegnelser over gjenstander Børre Hansen Langland produserte og solgte, for hvor mye, og til hvem. Blant gjenstandene som blir omtalt finnes det rundt 300 klokker/urverk, 386 rokker, pipestilker, ulike typer verktøy, briller, geværer, signeter, sneller, og et stort antall andre bruksgjenstander. Størrelsen på produksjonen indikerer at det foregikk hjemmeindustri/protoindustri på gården til Langland, kanskje med andre ansatte enn han selv. Datoene og aktivitetene som er angitt i dagboka antyder at vareproduksjonen hovedsakelig foregikk vinterstid, mens jordbruket dominerte sommeren. Derfor viser dagboka sameksistensen mellom pengeøkonomi og naturalhushold på den norske landsbygda på 1700-tallet.

Dagboka befinner seg i dag på Riksarkivet i Trondheim.

Klokkeproduksjon

Først og fremst huskes Langland for sine klokker. Disse var og er (flere av dem går fremdeles) kostbare gjenstander. Mange av dem ble solgt til personer i høye stillinger ved kobberverket. Seks av klokkene ble solgt til Peder Hiort som var både proviantskriver og bergverksdirektør ved Røros Kobberverk. Klokkene gikk for svært høye summer som gårdbrukere neppe ville kunne betalt. Derfor kan mye av Langlands virke ha vært prisgitt kobberverkets nærhet. Den økonomiske eliten på Røros var pengesterke nok til å betale for Langlands klokker, og utgjorde et marked.

Langland produserte flere typer klokker. Det dreier seg om vekkerur, gulvur, veggur og visere. Han lagde henimot 400 veggklokker, hvorav flere fremdeles går.

Rokkmakeri

En bruksvare Langland lagde mye av var rokker. I dagboka finnes det nedtegnelser om 386, men siden mange sider mangler kan antallet ha vært større. Disse ble tilvirket av bjørk. Disse ble solgt til det som ser ut til å være almuen. Både menn og kvinner er oppført som kjøpere av disse.

Jordbruk

Langland drev også med ordinært jordbruk selv om han var flersysler. Dagboka beskriver gode, så vel som dårlige år. Han høstet mest bygg, men også andre korntyper og vekster. I 1773 finnes en spesielt interessant oppføring:"Den 8de maj 1773 Satte ieg need de jordebler (heller kartuffler)  som ieg fik forgangle høst av velædle Hr bergskriver Busch i Sælboe. Denne sees har endnu ingen vist av her oppe, Gud veed hvor det vil fremme os." Dette tyder på at Langland var blant de første i Ålen til å sette poteter. Disse fikk han gjennom bekjentskaper på Kobberverket. Dette understreker kunnskapsoverføringen som foregikk rundt Røros Kobberverk, samt Langlands rolle som foregangsmann.

Stua hans står nå på Ålen bygdemuseum.