Béla Király

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Béla Király
Király Béla.jpg
Født14. april 1912
Kaposvár
Død4. juli 2009 (97 år)
Budapest
Utdannet ved Columbia University
Beskjeftigelse Politiker, skribent, historiker, universitetslærer
Nasjonalitet Ungarn
Medlem av Det ungarske vitenskapsakademiet
Utmerkelser Rettferdige blant nasjonene, Guggenheim-stipendet

Béla Király på ungarsk Király Béla (født 14. april 1912, død 4. juli 2009)[1] var en ungarsk offiser, professor og politiker. Under andre verdenskrig var kaptein i den ungarske hæren, han overga seg til Den røde armé og ble sendt som krigsfange til Sibir. Under oppstanden i Ungarn i 1956 ledet han nasjonalgarden mot den sovjetiske invasjonen. Han rømte til Østerrike og senere USA, og ble i Ungarn dømt til døden in absentia. I USA tok han doktorgraden i historie og arbeidet ved Brooklyn College. I 1989 kom han tilbake til Ungarn og ble innvalgt i nasjonalforsamlingen året etter. Király var æresvakt da Imre Nagy og andre henrettede politikere fra 1956 ble gravlagt på nytt sommeren 1989.

Verk[rediger | rediger kilde]

  • Király, Béla K. (1969). Hungary in the late eighteenth century; the decline of enlightened despotism. New York: Columbia University Press. LCCN 69019459. 
  • Kann, Robert A.; Király, Béla K.; Fichtner, Paula S., red. (1977). The Habsburg Empire in World War I : essays on the intellectual, military, political, and economic aspects of the Habsburg war effort. Boulder Colo., New York: East European Quarterly. ISBN 0914710168. LCCN 76047779.  distributed by Columbia University Press

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fox, Margalit (8. juli 2009). «Bela Kiraly Dies at 97; Led Revolt in Hungary». New York Times. Besøkt 1. februar 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]