Béla Király

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Béla Király
Király Béla.jpg
Født14. april 1912[1][2][3]
Kaposvár
Død4. juli 2009[1][2][3][4] (97 år)
Budapest[5]
Utdannet ved Columbia University (–1959)
Beskjeftigelse Politiker, forfatter, historiker, universitetslærer
Parti Szabad Demokraták Szövetsége – a Magyar Liberális Párt
Nasjonalitet Ungarn
Medlem av Det ungarske vitenskapsakademiet
Utmerkelser Rettferdige blant nasjonene (1993)[6], Guggenheim-stipendet

Béla Király, på ungarsk Király Béla, (født 14. april 1912, død 4. juli 2009)[7] var en ungarsk offiser, professor og politiker. Under andre verdenskrig var kaptein i den ungarske hæren, han overga seg til Den røde armé og ble sendt som krigsfange til Sibir. Under oppstanden i Ungarn i 1956 ledet han nasjonalgarden mot den sovjetiske invasjonen. Han rømte til Østerrike og senere USA, og ble i Ungarn dømt til døden in absentia. I USA tok han doktorgraden i historie og arbeidet ved Brooklyn College. I 1989 kom han tilbake til Ungarn og ble innvalgt i nasjonalforsamlingen året etter. Király var æresvakt da Imre Nagy og andre henrettede politikere fra 1956 ble gravlagt på nytt sommeren 1989.

Verk[rediger | rediger kilde]

  • Király, Béla K. (1969). Hungary in the late eighteenth century; the decline of enlightened despotism. New York: Columbia University Press. LCCN 69019459. 
  • Kann, Robert A.; Király, Béla K.; Fichtner, Paula S., red. (1977). The Habsburg Empire in World War I : essays on the intellectual, military, political, and economic aspects of the Habsburg war effort. Boulder Colo., New York: East European Quarterly. ISBN 0914710168. LCCN 76047779.  distributed by Columbia University Press

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]