Avtalevalg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Avtalevalg er en valgform der de stemmeberettigede inngår en avtale om hvordan sammensetningen av et råd eller styre skal være, og så stemmer over hele avtalen.

Kommunelovens §7-7 fastslår at: "Kommunestyret eller fylkestinget kan selv enstemmig vedta at valg til folkevalgte organer skal foregå som avtalevalg etter denne paragrafen."[1]

Avtalevalg gjennomføres på grunnlag av en innstilling som legges fram av for eksempel en valgnemnd. Det enkelte medlems gruppetilhørighet skal opplyses på listeforslaget. I tillegg kan innstillingen inneholde et antall vararepresentanter for hver gruppe som tilsvarer antall medlemmer gruppen skal ha med et tillegg av to. [2]

Avtalevalg gjør det mulig for et kommunestyre å velge et formannskap som har både forholdsmessig fordeling mellom partiene og samtidig tar hensyn til kjønn, alder, geografi eller annet som vektlegges. En utfordring ved flertallsvalg, som er at èn og èn velges inn med rent flertall, er at et samordnet flertall kan ta alle plassene i et organ, og fordelingen blir ikke forholdsmessig mellom f.eks. partigrupper. Forholdstallsvalg kan ivareta forholdsmessighet mellom partier, men kjønnsbalanse vil da oppnås kun ved tilfeldighet eller samordning på tvers av partiene. Avtalevalg kan løse disse utfordringene, og brukes til valg i kommunale organer. Fra juli 2023 kan også representantskapsmedlemmer til interkommunale selskap velges ved avtalevalg.[3]

Den norske kirke åpnet i 2023 for at kirkerådet kan velges ved avtalevalg, da med 2/3 flertall og ikke med enstemmighet.

Avtalevalg kan forveksles med lovvalgsregler innen internasjonal privatrett, der man må bestemme hvilke lover og avtaler som gjelder i en bestemt sak.

Referanser[rediger | rediger kilde]