Avlingforsvarsteorien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Avlingforsvarsteorien er en arkeologisk teori om hva som motiverte overgangen fra jegersamfunnet til jordbruk (dyrking og husdyrhold) – eller den såkalte neolittiske revolusjonen.

Arkeologen Frederik Zeuner (1963) mente at straks mennesket begynte å samle inn eller dyrke kornplanter og gjorde seg avhengig av dette, oppsto det et behov for å forsvare denne grøden mot beitende, ville drøvtyggere, sauer og geiter.[1] Et naturlig svar ble å kontrollere disse dyrene gjennom domestisering.

David Rindos mener at jordbruk var en evolusjonær tilpasning av planter og mennesker.[2] Domestiseringen begynte etter hans syn med at befolkningen beskyttet bestemte ville planter, noe som førte til spesialisering av sted og deretter temming og domestisering av både plantesorter og siden husdyr.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Frederik E. Zeuner, A History of Domesticated Animals, Hutchinson, London 1963.
  2. ^ Rindos, David (Dec 1987): The Origins of Agriculture: An Evolutionary Perspective. Academic Press. ISBN 978-0125892810).