Automatisk senderidentifikasjonssystem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Automatisk senderidentifikasjonssystem (eng. Automatic Transmitter Identification System; forkortet ATIS) er et marint VHF-radiosystem som blir brukt og regulert på innsjøer, elver, kanaler og andre vannløp i Europa for å identifisere skip og fartøy via radiosendere. Skipets identitet blir sendt digitalt samtidig som skipet vakthavende navigatør er ferdig med å bruke skipets VHF-stasjon. Signalet sendes i samme øyeblikk som operatøren slipper push-to-talk-knappen på VHF-en. Dette er i kontrast med AIS-systemet som blir brukt rundt hele verden på alle fartøy, hvor signalet blir sendt kontinuerlig. En kort melding blir sendt fra radiostasjonen med fartøyets kallesignal, Maritime Mobile Service Identity (MMSI). MMSI-nummeret begynner på "9" etterfulgt av tre identifikasjonsnummer som er særegent for landet skipet er registrert i.

ATIS bruker Trans European Inland Waterway-nettverket for å ta i mot signalene, og er regulert gjennom Regional Arrangements Concerning the Radiotelephone Service on Inland Waterways-avtalen (RAINWAT), som i tillegg også forbyr bruken av Digital Selective Calling (DSC) når ATIS er pålagt, foruten områder nær kysten slik som i Nederland.

Databasen hvor fartøyenes identifikasjon er lagret blir opprettholdt og kontrollert av Belgian Institute for Postal Services and Telecommunications.[1]

Sending av ATIS er basert på det som blir brukt i resten av verden, Digital Selective Calling; med at ATIS-sendingene har en formatspesifikasjonsområde satt til verdien av 121.:44 Mens DSC-sendingene bare blir sendt over VHF-kanalen 70, blir ATIS-sendingene sendt på samme kanal som blir brukt til verbal kommunikasjon mellom stasjonene. Et signal varer 285 millisekunder etter at operatøren har sluppet PTT-knappen på radiosenderen. ATIS blir sendt ved hjelp av å bruke frequency modulation frequency-shift keying (FSK) på frekvenser mellom 1 300 Hz og 2 100 Hz på 1 200 baud.:150 Kjerneparten av meldingen er sendt på 10-bit-koder; hvor hver enkelt kode er satt i sammen av en 7-bit-kode, etterfulgt av en 3-bit-kode med antall nullere i det symbolet.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Khan, Raq. «ATIS Licensing FAQ». Ofcom. Arkivert fra originalen 24. desember 2012. Besøkt 5. desember 2012. 
  2. ^ Consultative Committee on International Radio Secretariat (1990). Report 1159: Characteristics of an Automated Identification System for VHF and UHF Transmitting Stations in the Maritime Mobile Service (PDF). International Telecommunication Union. s. 150–158.