Aust-Agder kraftverk
| Aust-Agder kraftverk | |||
|---|---|---|---|
Aust-Agder kraftverk (AAK) var et kraftselskap som ble etablert av Aust-Agder fylkesting som et interkommunalt selskap av kommunene i Aust-Agder i 1919 med oppgave å skaffe elektrisk kraft. Selskapet er i dag en del av Agder Energi.
Historie[rediger | rediger kilde]
Den 31.desember 1918 gav generaldirektør Ragnvald Blakstad Nedenes Amt (Aust-Agder fylke fra 1919) tilbud om å få kjøpe Høgefoss og andre eiendommer i Treungen. Fylkestinget godtok ikke tilbudet, men ønsket videre forhandlinger. En spesialkomite oppnevnt av fylkestinget fikk i oppgave å forhandle med Blakstad om kjøp av Høgefoss, samt vurdere andre alternativer.
Den 21.juni 1919 avla komiteen innstilling, og fylkestinget vedtok å kjøpe Høgefoss. ble overdragelsen ble godkjent i Statsråd 25. juli 1919. Dagen etter ble avtalen underskrevet på Blakstads kontor. For å finansiere kjøpet og den nødvendige utbyggingen av lavspentnett i fylket ble det opptatt et lån på 25 millioner kroner.
Aust-Agder Kraftverk ble opprettet som en egen avdeling av fylkets administrasjon. Kraftverket tilhørte fylket. Høsten 1963 vedtok fylkestinget å skille kraftverket ut fra fylkesadministrasjonen. Fra 1. januar 1964 ble AAK et selvstendig, interkommunalt selskap. Selskapet er eid av de kommunene som er tilslutta med like store andeler. I perioden 1963–1983 stod Arendal og Grimstad kommune utenfor selskapet.
Selskapet skiftet etter fusjon med Arendal kommunale elektrisitetsverk om lag år 1998 navn til Aust-Agder Energi, og ble i år 2000 en del Agder Energi. Dette selskapet ble en realitet etter en fusjon mellom Aust-Agder Energi, Vest-Agder Energiverk og Kristiansand Energiverk.
Strømutbyggning i Aust-Agder[rediger | rediger kilde]
I 1919 hadde allerede om lag 12 000 av innbyggerne i landkommunene i Aust-Agder elektrisitet, enten fra egne mindre kraftverk, eller fra Arendal kommunale elektrisitetsverk.
I de økonomiske nedgangstidene i mellomkrigstiden ble kraftverket kostbart for kommunene i Aust-Agder. Prisene på kraft var lave, og ikke tilstrekkelig til å forrente det store lånet som var tatt opp. Gjeldsforhandlingene i 1938 sikret et videre liv for AAK.
I 1950- og 60-årene sto AAK for flere store utbygginger, bl.a. Dynjanfoss kraftstasjon. I 1957 regnet man hele Aust-Agder fylke for elektrifisert.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Jubileumshefte: Aust-Agder kraftverk gjennom 75 år.
Arkivet[rediger | rediger kilde]
Arkivet etter Aust-Agder kraftverk befinner seg på Aust-Agder kulturhistoriske senter i Arendal. Arkivet omfatter perioden fra opprettelsen i 1918 og frem til selskapet bli en del av Aust-Agder energi. Arkivet etter Aust-Agder kraftverk inneholder møtebøker, kopibøker, postjournaler, sakarkiv, regnskap, kart, tegninger, lydopptak, trykksaker og diverse.