August von Werder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Grev August von Werder

Karl August greve von Werder (født 12. september 1808 i Schloßberg, Norkitten, Østpreussen, død 12. september 1888 på Gut Grüssow, Pommern) var en prøyssisk general.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

August von Werder stammet fra adelsslekten von Werder. Hans foreldre var den kongelig preussiske generalløytnant Hans Ernst Christoph von Werder (1771–1837) og hans hustru Johanna Marie Friederike Wedde (1783–1864).

Militær karriere[rediger | rediger kilde]

Grev Werder trådte i 1825 inn i regimentet Garde du Corps, og ble 1826 befordret til sekondløytnant ved det 1. garderegiment til fots.

I 1839 ble han lærer ved kadettkorpset, og senere kommandert til det topografiske korps. Som premierløytnant deltok han som frivillig i russernes felttog i Kaukasus fra 1842 til 1843. Etter hjemkomsten 1846 ble han kaptein ved generalstaben, og kom som major til det 33. infanteriregiment. I 1853 var han kommandør for landvernbataljonen i det 40. regiment, i 1856 den 4. jegerbataljon, senere oberstløytnant ved 2. garderegiment til fots og samtidig betrodd oppgaven å lede administrasjonen av inspeksjonen av jegerne og skyttene. Dessuten hadde han kommandoen over det ridende feltjegerkorpset.

I 1859 ble han forfremmet til oberst og inspektør for jegerne og skyttene. I 1863 ble han generalmajor og i 1866 generalløytnant. Han kommanderte i 1866 den 3. divisjon ved Gitschin og Königgrätz.

Den fransk-prøyssiske: Ved innledningen til Den fransk-prøyssiske krig i 1870 fikk han overkommandoen over beleiringskorpset ved Strasbourg, og etter byens kapitulasjon, da han var blitt utnevnt til general av infanteriet, kommandoen av det nydannede 14. korps, som han i oktober trengte inn i Franche-Comté og besatte Dijon. Han holdt de garibaldinske frikorpsstyrkene i sjakk, og ved slaget ved Belfort (15.-17. januar) holdt han standhaftig og energisk stand mot den franske østarméen.

Hans heltedåder gjorde ham svært populær, særlig i det sørlige Tysklanf, og i Freiburg im Breisgau ble det oppført en rytterstatue av ham. Etter freden fikk Werder kommandoen over det nydannede badiske (14.) armékorps i Karlsruhe. Han ble tildelt storkors av Jernkorset. I 1875 feiret han med pomp og prakt 50 års tjeneste i hæren, og fikk 1. april 1879 innvilget avskjed fra hæren samtidig med at han ble opphøyet i grevestanden.

Han døde 12. september 1888 på Schloss Grüssow (Belgard).

Det 4. rhinske infanteriregiment, som han hadde ledet, bar siden 1889 hans navn, Graf Werder.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kurt von Priesdorff: Soldatisches Führertum. Band 7, Hanseatische Verlagsanstalt Hamburg, ohne Jahr, S. 297–305
  • Wolfgang von Werder: Geschichte des märkisch-magdeburguischen Geschlechts von Werder. 3. Band, Verlag für Sippenforschung U. Starke, 1937
  • Bernhard von Poten: «Werder, August Graf von». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 41, Duncker & Humblot, Leipzig 1896, s. 762–766.
  • Meyers Online|16|535}}
  • Emil Albrecht von Conrady: Das Leben des Grafen August von Werder, 1889, Digitalisat
  • Oskar Höcker: General von Werder, der Vertheidiger Süddeutschlands: aus seinem Leben, 1874, Digitalisat