Atomemisjonsteknikker
Atomemisjonsteknikker er en fellesfortengelse for blant annet:
- Flammefotometri (AES)
- Induktivt koblet plasma optisk emisjonsspektrometri (ICP-OES)
- Atomfluorescensspektrometri (AFS)
Det finnes atomemisjonsteknikker basert på blant annet følgende atomiserings- og eksitasjonskilder:
- Flamme
- Plasma
- Gnist/lysbue
Instrumenter som benyttes er fra helt enkle flammefotometer til avanserte instrumenter som for eksempel ICP-OES.
Atomemisjon og atomfluorescens
[rediger | rediger kilde]Atomemisjon- og atomfluorescensteknikker er begge basert på måling av emisjon fra eksiterte atomer eller ioner
Forskjellen mellom AES og AFS er hvordan eksitasjonen foregår, termisk (AES) eller ved bestråling med fotoner (AFS)
For atomemisjonsteknikker
[rediger | rediger kilde]Atomisering skjer ved tilføring av energi (Q) i en flamme, plasma, etc. En liten andel av atomene eller ionene eksiteres.
For atomfluorescensteknikker
[rediger | rediger kilde]Atomisering og eksitasjon skjer ved tilføring av energi (Q) i en flamme, plasma, etc. En liten andel av atomene eller ionene eksiteres. I tillegg eksiteres analytten(e) ved bestråling med egnet bølgelengde.
Flammefotometer og flammefotometri
[rediger | rediger kilde]Flammefotometer
[rediger | rediger kilde]Et flammefotometer er et relativt enkelt instrument for måling av atomemisjon hvor en propan/luft flamme med temperatur mellom 1750 til 1850⁰C som benyttes som atomiserings- og eksitasjonsklide. Ett filter (ikke monokromator) benyttes for å velge ut det bølgelengdeområdet som skal benyttes.
Flammefotometri
[rediger | rediger kilde]Flammefotometri kan benyttes til bestemmelser av alkali- og jordalkalimetaller da det kun er disse grunnstoffene som eksiteres i vesentlig grad i en propan/luft flamme. Flammefotometri er ikke mye benyttet i dag.
Induktivt koblet plasma optisk emisjonsspektrometri
[rediger | rediger kilde]Plasma dannes i en plasmabrenner (torch) bestående av tre konsentriske kvartsrør. Temperaturen til plasmaet er mellom 6'000 til 10'000 kelvin. Argon ledes inn i hvert av de tre rørene:
- Plasmagass (kjølegass) (A)
- Hjelpegass (auxillary gas) (B)
- Forstøvergass (bæregass) (C)