Monokromator

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Monokromator i et røntgentapparat ved Advanced Photon Source, Argonne National Laboratory.

En monokromator er en optisk enhet som overfører en mekanisk valgbar smal bølgelengdeområde av lys eller annen stråling som er valgt fra et bredere spekter av bølgelengder som er tilgjengelige på inngangen. Navnet er fra den greske røtter mono-, "enkelt", og chroma, "farge". 

Czerny–Turner monokromator[rediger | rediger kilde]

Diagram av en Czerny–Turner monochromator

Hovedkomponentene:

  • Inngangsspalte (B)
  • Konkavt speil som sørger for parallell stråling (C)
  • Spredningselement (ofte et refleksjonsgitter) (D)
  • Kankavt speil som fokuserer "bildet" av ingangsspalten, separert etter bølgelengde i fokalplanet (E)
  • Utgangsspalte(r)* i fokalplanet som isolerer ut det ønskede bølgelengdeområdet.
    • En polykromator har flere utgangsspalter og detektorer

Monokromatorens båndbredde[rediger | rediger kilde]

Monokromatorens utgangsspalte kan bli redusert i størrelse. Dette gjøres for å forbedre monokromatorens oppløsning. Ulempen ved å gjøre dette er at vi samtidig reduserer mengden stråling som kommer inn, og dermed reduserer vi også signalintensiteten.