Arrows teorem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Arrows teorem eller Arrows paradoks hevder, innenfor teorier om sosiale valg, at ingen valgsystem kan overføre individuelle preferanser til sosial rangering og samtidig tilfredsstille mulige kriterier med minst tre valgmuligheter. Disse kriteriene kalles paretooptimalitet. Teoremet er sentralt i valgteori og videreutviklet ved Gibbard–Satterthwaite-teoremet.

Teoremet er framsatt av økonomen Kenneth Arrow i hans doktoravhandling og bok i 1951 Social Choice and Individual Values. Doktoravhandlingen har tittelen A Difficulty in the Concept of Social Welfare.[1] Arrow var medmottager av Nobelprisen i økonomi i 1972.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Arrow, K.J. (August 1950): «A Difficulty in the Concept of Social Welfare» (PDF) i: Journal of Political Economy 58 (4), s. 328–346.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Arrow, Kenneth J. (1951): Social Choice and Individual Values. 2. utg. 1963. ISBN 0-300-01364-7.
  • Campbell, D.E. & Kelly, J.S. (2002): «Impossibility theorems in the Arrovian framework» i: Handbook of Social Choice and Welfare, red. Kenneth J. Arrow, Amartya K. Sen & Kotaro Suzumura, bind 1, s. 35–94.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]