Aqua Virgo
Aqua Virgo (italiensk: Acqua Vergine, «jomfruens vann», «jomfruvannet») er en romersk akvadukt som siden år 19 f.Kr. har forsynt Roma med vann, bygd av keiser Augustus' feltherre og svigersønn Agrippa.
Ingeniør og senator Sextus Julius Frontinus (c. 40-103 e.Kr.) har fortalt om den og andre romerske akvadukter i sitt verk De aquis.[1] Aqua Virgo er 21 km lang, men bare 1,8 km er synlig; resten er tilpasset landskapet og ligger skjult, med et samlet fall på bare fire meter.[2] Selv om utspringet ligger øst for Roma (på godset som den gang tilhørte Lucullus), ble den ført inn i Roma nordfra - som den eneste av Romas 11 akvadukter. Når vannmassene var på sitt største, skaffet Aqua Virgo daglig mer enn 100 000 kubikkmeter vann til byen.[3]
General Agrippa bygget akvadukten for sine egne penger. Den skaffet vann til Marsmarken og Trastevere, og krysset Tiberen på broen Pons Agrippae («Agrippas bro»). Den gikk i tunnel under Monte Pincio før den dukket frem igjen like under Lucullus' hager, horti Luculliani, der Spansketrappen ligger i dag. Så tok den seg rundt Quirinalhøyden til Marsmarken som mottok nesten to tredjedeler av vannet. Her var dens sluttpunkt, i stemmekretsen Saepta Julia.[4]
Relieffer på fontenens fasade skildrer akvaduktens historie. På øverste panel til venstre avbildes general Agrippa mens han studerer byggeplanen. På øverste panel til høyre ses den unge piken som ifølge sagnet viste tørstende romerske soldater vei til vannets utspring.[5]
Aqua Virgo frakter fortsatt vann til Trevi-fontenen, La Barcaccia («den fæle båten») nedenfor Spansketrappen og de fire elvers springvann på Piazza Navona. Trevi-fontenen alene får 120 liter i sekundet.[6] Monte Pincio like ovenfor Piazza del Popolo mottar også «jomfruens vann».
Da Roma ble plyndret i 410 e.Kr., skaffet de 11 akvaduktene vann til 1 212 offentlige springvann, 11 keiserlige bad (thermae) og 926 offentlige bad. Under goternes hærfører Vitiges ble vanntilførselen stengt under beleiringen av byen i 537/38 e.Kr., og goterne forsøkte i tillegg å ta seg inn i Roma gjennom Aqua Virgo. Imidlertid ble faklene de brukte for å utforske den, sett av romerske vakter ved Monte Pincio, og planen måtte oppgis.[7]
Etter stengingen under beleiringen begynte pavene fra 500-tallet å restaurere akvaduktene for gjenbruk. I middelalderen ble de kalt formae. Hadrian I sørget for atskillig utbedring mot slutten av 700-tallet, og etter hvert fikk Trastevere vannet tilbake, ikke minst av viktighet for mølledriften på Gianicolo-høyden.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «Frontinus, Sextus Julius», 1911Britannica
- ↑ John Ivar Liverød, Motvind Norge: «Aqua Virgo», Klassekampen 11. februar 2026
- ↑ Christina Athanasiou: A 2 000 year old Roman aqueduct that still works, 21. mai 2024,romanempiretimes.com
- ↑ «Aqua Virgo», penelope.uchicago.edu
- ↑ Christina Athanasiou: A 2 000 year old Roman aqueduct that still works, 21. mai 2024,romanempiretimes.com
- ↑ The virgin aqueduct and the secrets of the Trevi fountain
- ↑ Prokopios: De Bello Gothico II.IX
- ↑ The later history of the aqueducts; romanaqueducts.info
Kilder
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Samuel Ball Platner, Thomas Ashby: A Topographical Dictionary of Ancient Rome. Oxford University Press, London 1929, S. 28 (Digitalisat[død lenke]).
- Lawrence Richardson: A New Topographical Dictionary of Ancient Rome. Johns Hopkins University Press, Baltimore MD u. a. 1992, ISBN 0-8018-4300-6, S. 19, (Aqua Virgo).