Vis kilden til Apateisme

{{gud}}
[[Fil:Denis Diderot by Louis-Michel van Loo.jpg|thumb|right|200px|Denis Diderot portrettert av [[Louis-Michel van Loo]] i [[1767]].]]
'''Apateisme''' er betegnelsen på en filosofisk holdning til [[religion]] som går ut på at det er likegyldig hvorvidt [[Gud]] eksisterer eller ikke. Den skiller seg fra andre [[Teisme|ikketeistiske]] retninger som [[ateisme]], [[agnostisisme]] og [[ignostisisme]]/[[teologisk nonkognitivisme]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Gods and dictatorships: A defence of heroical apatheism.|publikasjon=Science, Religion and Culture|url=http://dx.doi.org/10.17582/journal.src/2016/3.1.31.48|dato=2016|forfattere=Ian von Hegner|bind=3|hefte=1}}</ref> Ateisten sier: «Jeg tror ikke på Guds eksistens», agnostikeren sier: «Jeg vet ikke om Gud eksisterer.», mens en ignostiker sier: «Jeg aner ikke hva du snakker om, når du sier: Gud eksisterer».<ref>[http://www.religioustolerance.org/apatheism.htm Ontario Consultants on Religious Tolerance: Apatheism: "Does God exist? I don't know & I don't really care"]</ref>
Apateisme må altså heller ikke forveksles med [[ignostisisme]], i det ignostikeren hevder at dersom noen (mot formodning) kom opp med en koherent definisjon av ordet «Gud», ville det sannsynligvis være interessant å definere dennes eksistens. Mens synspunktet til apateismen er at det uansett definisjon av Gud ikke er noe å bry seg om hvorvidt Gud eksisterer eller ikke. Mange apateister er troende [[Kristendom|kristne]] eller [[Mosaiske trossamfunn|mosaiske]]. Til og med folk som går i kirken regelmessig kan være, og er ofte, regnet blant apateistene.,<ref>[http://www.beliefnet.com/Faiths/Secular-Philosophies/How-To-Be-An-Apatheist.aspx "Rauch: How To Be An Apatheist"]</ref>

==Historie==
Det er rimelig å anse [[Immanuel Kant|Kant]] som en forløper  for apateismen med sin definisjon av filosofisk [[indifferentism]]e<ref>[http://www.merriam-webster.com/dictionary/indifferentism www.merriam-webster.com]</ref>   i  sin  ''[[Kritikk av den rene fornuft]]''. Ifølge Kant er indifferentisme en ekstrem form for [[skeptisisme]] som hevder at det er ingen rasjonell grunn for å akseptere noen som helst filosofisk påstand.<ref>Rees, D.A. (1954) [http://www.jstor.org/stable/2182293 "Kant, Bayle and Indifferentism,"] ''The Philosophical Review,'' 63(4)</ref> Anvendt på religion skulle dette tilsi at  "det er ingen grunn til  at den ene religion eller filosofi  er en annen overlegen."

Det eldste kjente  utsagnet some er klart apateistisk stammer fra den franske syttenhundretallsfilosofen [[Denis Diderot]], som I et svar på hvorvidt han var ateist skal ha svart:<ref>Herrick , Jim: Against the Faith, Glover & Blair, London, 1985, s. 75 ISBN 0-906681-09-X</ref>
: «Det er svært viktig ikke å forveksle [[giftkjeks]] med [[persille]]; men slett ikke å tro på Gud.»

Selv om vi altså finner røttene til apateismen tilbake i [[opplysningstiden]], har det inntil forholdsvis nylig vært vanlig fra religiøst hold å anse all opposisjon som enten [[kjetter]]sk  eller ateistisk.  Det siste har i stor grad vært oppfattet som ensbetydende med umoralsk atferd, dovenskap, uvitenhet og [[blasfemi]]. Unntaket har vært erklært ateistiske samfunn som  de [[Kommunisme|kommunistiske]] i det 20. århundre. Så sent som i 1961 skrev den franske katolske filosofen [[Étienne Borne]]: "Praktiserende ateisme er ikke (bare) fornektelsen av Guds eksistens, men en fullstendig gudløshet i  gjerning;  det er et moralsk onde og innebærer ikke (bare) en fornektelse av den moralske lovens absolutte gyldighet, men simpelthen et opprør mot denne loven."<ref>Borne, Étienne: Atheism,  Hawthorn Books, New York, 1961 (engelsk) ISBN 0-415-04727-7</ref>

Étiennes holdning, slik den kommer til uttrykk ovenfor, er nok noe ekstrem, men offisielle skrifter fra den katolske kirken sammenfatter gjerne alle [[ateisme|ateistiske]], [[materialisme|materialistiske]], [[panteisme|panteistiske]] og [[agnostisisme|agnostiske]] filosofier, på linje med pluralistisk  religiøs filosofi, slik som [[Jean-Jacques Rousseau|Rousseaus]] naturfilosofi  i begrepet  indifferentisme .<ref>Fox, J. (1910) [http://www.newadvent.org/cathen/07759a.htm "Religious Indifferentism,"] The Catholic Encyclopedia.</ref>

Det har dermed gjerne vært et skarpt og unyansert skille mellom de troende og ateistene, hvor det gjaldt å bekjempe hverandre med gudsbevis og motbevis og for øvrig alle maktmidler. Først parallelt med utviklingen av [[kulturrelativisme]]n og tilhørende [[Relativisme#Meningsrelativisme|moralsk relativisme]] på slutten av det 20. århundre har pragmatisk ateisme kommet i et mer positivt lys, spesielt etter år 2000, hvor blant annet journalisten [[Jonathan Rauch]] framhever apateismen som ”et produkt av en bevisst kulturell anstrengelse for å tøyle religiøs tankegang, og ofte en like bevisst personlig anstrengelse for å mestre sine åndelige lidenskaper.”<ref>Rauch, Jonathan, ''Let It Be: Three Cheers for Apatheism'', ''[[The Atlantic Monthly]]'', May 2003</ref>

==Referanser==
<references />

{{stubb}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Religion]]
[[Kategori:Ateisme]]
[[Kategori:Religionskritikk]]