Hopp til innhold

Anonyme Alkoholikere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anonyme Alkoholikere
Stiftet1935[1]
FormålTolvstegsprogram, totalavhold
Grunnlegger(e)Bob Smith, Bill W.
Nettstedaa.o (en)
www.aa.o (en)

Anonyme Alkoholikere (AA) er et internasjonalt selvhjelpsfellesskap for personer med alkoholavhengighet som ønsker å avstå fra alkohol. Organisasjonen ble etablert i USA i 1935 og bygger på et tolvtrinnsprogram for personlig endring. AA var den første av de såkalte tolvtrinnsgruppene og har fungert som modell for flere beslektede fellesskap, blant annet Anonyme Narkomane (NA). AA ble etablert i Norge i 1947,[2] og per 2020 var det registrert over 180 grupper i Norge.[3]

Program og tolvtrinnsmodell

[rediger | rediger kilde]

Virksomheten i Anonyme Alkoholikere er basert på en tolvtrinnsmodell utviklet innen organisasjonen. Modellen beskriver en strukturert prosess for personlig endring som blant annet omfatter erkjennelse av avhengighet, vilje til å søke hjelp, selvransakelse og forsøk på å rette opp skade man har påført andre. Trinnene praktiseres individuelt, men i samspill med fellesskapet. Mange medlemmer benytter en mer erfaren deltager, omtalt som «sponsor», som rådgiver.

Tolvtrinnsmodellen benytter begreper som «høyere makt» og «Gud», men AA tar ikke stilling til religiøse eller livssynsmessige spørsmål. Medlemmene står fritt til selv å tolke disse begrepene.[4] Organisasjonen beskriver sin virksomhet som ikke-religiøs og konsentrerer seg om sitt hovedformål, som er å opprettholde edruskap gjennom fellesskap med andre alkoholavhengige og å gjøre metoden tilgjengelig for personer som ønsker det.[5]

Møter og medlemskap

[rediger | rediger kilde]
AA-medalje som markerer en bestemt periode med edruskap. Medaljens bakside bærer teksten til sinnsrobønnen. Den lilla medaljen tilsvarer ni måneders edruskap.

AA organiserer regelmessige gruppemøter der deltagerne deler erfaringer knyttet til alkoholavhengighet og edruskap. Møtene ledes av medlemmene selv og følger en fastlagt struktur som kan variere noe mellom grupper. I større byer avholdes møter ofte daglig, mens mindre steder vanligvis har ukentlige samlinger. Enkelte møter er åpne for pårørende, helsepersonell og andre interesserte.

Organisasjonen har ingen formelle opptakskrav utover et uttalt ønske om å slutte å drikke alkohol. Totalavhold beskrives som en grunnleggende forutsetning i AAs forståelse av rehabilitering.

Forskning

[rediger | rediger kilde]

Anonyme Alkoholikere har vært gjenstand for betydelig forskningsmessig interesse, blant annet som eksempel på en selvorganisert selvhjelpsbevegelse.[6] I USA, der organisasjonen har sitt opphav, har tolvtrinnsmodellen hatt stor innflytelse på deler av rusbehandlingsfeltet og er i varierende grad integrert i institusjonell behandling.[7]

Språket og begrepsbruken i AAs tolvtrinnsprogram bærer preg av historisk påvirkning fra religiøse og kirkelige miljøer, særlig Oxfordbevegelsen. Dette har bidratt til at organisasjonen tidvis oppfattes som religiøst orientert. AA definerer imidlertid sin virksomhet som ikke-religiøs, og medlemmene står fritt til å tolke begreper som «Gud» og «høyere makt».[4] Forskning har også omfattet deltagelse blant personer uten religiøs tilknytning.[8]

Norske studier av tolvtrinnsgrupper indikerer at deltagelse kan være assosiert med økt rusfrihet over tid. Øistein Kristensen og John-Kåre Vederhus undersøkte i 2005 personer i rusmiddelbehandling og fant at deltagelse i AA og NA kunne fungere som et supplement til offentlig behandlingsapparat.[9] En oversiktsartikkel publisert i Tidsskrift for Norsk psykologforening i 2008 gjennomgikk tilgjengelig forskning og beskrev tolvtrinnsgrupper som et mulig støttealternativ for enkelte pasientgrupper. Funnene varierer mellom studier, og effekten vurderes ofte som avhengig av individuelle forutsetninger.[10]

En norsk studie fra 2009 viste at en relativt lav andel av personer i rusmiddelbehandling ble anbefalt av sine behandlere å delta i tolvtrinnsgrupper, sammenlignet med praksis i USA.[11] Norsk Selvhjelpsforum har på oppdrag fra Helsedirektoratet utarbeidet oversikter over selvhjelp i Norge, herunder også AA,[12] med tilhørende oppsummeringer av aktuell forskning innen rusfeltet.[13]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.aa.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Alcoholics Anonymous World Services. Archives and history. Se «1947»
  3. ^ Malt, Ulrik; Garvik, Olav (25. november 2024). «Anonyme Alkoholikere». Store medisinske leksikon (på norsk). Besøkt 19. desember 2025. «I Norge er det (per 2020) over 180 grupper, som har møter én eller flere ganger i uken.» 
  4. ^ a b AA's formålsparagraf
  5. ^ AA sin formålsparagraf
  6. ^ Mäkelä, K. et al. (1996). Alcoholics Anonymous as a mutual-help movement: A study in eight societies. Madison, WI: The University of Wisconsin Press
  7. ^ Roman, P.M., and Blum, T.C. (1997). National treatment center study. Athens, GA: Institute of Behavioral Research, University of Georgia
  8. ^ Winzelberg, A. & Humphreys, K. (1999). Should patients' religiosity influence clinicians' referral to 12-step self-help groups? Evidence from a study of 3,018 male substance abuse patients. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 67, 790–794 PMID 10535246
  9. ^ Kristensen Ø. & Vederhus JK. (2005). Selvhjelpsgrupper i rusbehandling. Tidsskr Nor Laegeforen, 125(20):2798-801 PMID 16244684
  10. ^ Vederhus JK, Kristensen Ø, Tveit H. & Clausen T. Tolvtrinnsbaserte selvhjelpsgrupper: En ressurs i rehabiliteringen av rusmiddelavhengige. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 2008, 10, 1268–1275 [1]
  11. ^ Vederhus JK, Kristensen Ø, Laudet A, Clausen T. (2009). Attitudes towards 12-step groups and referral practices in a 12-step naive treatment culture; a survey of addiction professionals in Norway. BMC Health Services Research, 9, 147 PMID 19674454
  12. ^ «Norsk Selvhjelpsforum. Kartlegging av selvhjelpsvirksomhet i rusfeltet (2009). Rapport til H-Dir.» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 4. mars 2016. Besøkt 22. januar 2010. 
  13. ^ «Norsk Selvhjelpsforum / Vederhus JK. Aktuell forskning om selvhjelpsgrupper i rusfeltet (2009). Rapport til H-Dir.» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 30. april 2019. Besøkt 22. januar 2010. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]